– Det aller mest alvorlige her er om denne feilen har ført til at noen har måttet sone fengsel på feil grunnlag, sa seksjonssjef i Nav, Magne Fladby til DN mandag.

Regnet feil

Saken han snakket om, er at anslagsvis 1300 personer siden 2002 har fått for høye tilbakebetalingskrav fra Nav. En rekke dommer og anmeldelser av dagpengesvindel er basert på feilaktig høye beløp. I opprydningen som er begynt har Nav prioritert å undersøke saker fra 2014 og frem til i dag fordi det blant disse 51 kan være folk som fortsatt sitter fengslet på feil grunnlag eller er på vei inn til soning.

DN har fått bekreftet at de fire mest alvorlige feilene blant domfelte etter 2014 er:

• Personen ble dømt for å ha svindlet til seg 158.000 kroner. Summen viser seg å være 22.000 kroner for høy.

• Personen ble dømt for å ha svindlet til seg 244.000 kroner. Summen viser seg å være 13.000 kroner for høy.

• Personen ble dømt for å ha svindlet til seg 128.000 kroner. Summen viser seg å være 14.000 kroner for høy.

• Personen ble dømt for å ha svindlet til seg 221.000 kroner. Summen viser seg å være 11.000 kroner for høy.

Regnefeilene som kan ha sendt personer feilaktig i fengsel, eller til for lange straffer, kan være toppen av isfjellet.

Nav har tidligere fortalt DN at de feilaktige beregningene strekker seg 14 år tilbake. Derfor jobber Nav på spreng for å gjennomgå saker helt tilbake til 2002.

Feil på feil

De 1300 sakene DN har omtalt der Nav har beregnet for høye tilbakebetalingskrav, kommer i tillegg til kritikken fra Riksrevisjonen.

Riksrevisjonen presenterte i går at Nav har tapt 676 millioner kroner fordi etaten ikke har vært flinke nok til å følge opp feilutbetalinger. Dermed jobber Nav nå med konsekvensen av to store feil. En lang rekke personer som har fått for mye, er straffet for hardt. Samtidig har andre som har fått for mye, aldri fått noen tilbakebetalingskrav.

Lavere straff

Siden DN ikke har fått tilgang på dommene der Nav har beregnet for høye tilbakebetalingskrav, er det vanskelig å vurdere hvilken forskjell i straff et korrigert beløp ville gitt. Men ifølge partner i Hestenes og Dramer, Helge Hjort, kan sak nr. 3 på DNs liste hvor det riktige beløpet er 114.000, ikke 128.000 som personen ble dømt for, være den mest alvorlige.

– Den feilen kan avgjøre om det blir betinget eller ubetinget fengsel, sier Hjort.

Som kjent mener Høyesterett at grensen for ubetinget dom går ved cirka 90.000 kroner. Men ifølge Hjort bruker ikke retten millimetermål.

– Jeg vil tro at i de sakene her hvor feilen gjør at beløpet reduseres ned mot 100.000 kroner kan det ha betydd forskjellen mellom betinget dom og fengsel, eventuelt samfunnsstraff. Men jeg må understreke at det her er det en rekke forbehold, blant annet den personlige bakgrunnen, sier Hjort.

Men også i de tilfellene hvor folk er dømt for svindel langt over 90.000-kronersgrensen, kan feilene ha medført høyere straff enn med rett beløp.

– Feilene kan bety at domfelte for eksempel ville fått tre måneder istedenfor fire måneder i fengsel, sier Hjort.

Selv om Nav sier til DN at alle som har fått feil krav mot seg vil bli kontaktet med informasjon om at de kan søke erstatning, tror ikke Hjort at beløpene blir store med mindre de har sonet for høy straff.

– Navs terskel for å anse seg som erstatningsberettiget er meget høy. Jeg vil tro at faktisk beløp pluss renter blir det vanlige resultatet, sier Hjort.

Han mener Nav bør trekke en lærdom ut av denne siste saken.

– Nav er et høykompetent forvaltningsapparat som er nidkjære i å forfølge trygdeukyndige som ofte er ukyndige på andre måter også. Nav bør heller være litt romsligere, sier Hjort.

Advokat Harald Stabell mener også at alle de fire dommene kan bli endret.

– Retten vil ved en gjenåpning være nødt til å redusere fengselsstraffenes lengde, sier Stabell.

Seksjonssjef i Nav Magne Fladby beklager på det sterkeste at enkeltpersoner har fått dommer basert på uriktige tall.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.