Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Årets avis på nett og papir!

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger

Pensjonsreformen fem år:

Tidligere statsminister Jens Stoltenberg får mye av æren for å ha fått igjennom pensjonsreformen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Tidligere statsminister Jens Stoltenberg får mye av æren for å ha fått igjennom pensjonsreformen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold les mer

Pensjon

Nå strammes pensjonene inn

– Det er pensjonistene selv som må bære kostnadene av økende levealder.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Pensjonsreformen som ble innført i 2011- etter ti års politisk arbeid -  er ifølge forsker Axel West Pedersen ved institutt for samfunnsforskning den største velferdspolitiske reformen de siste tretti årene.

– Mange mente det nærmest var politisk umulig å få gjennomført en reform som skulle lage gode løsninger mellom dyre pensjonsløsninger og en aldrende befolkning. Særlig uten drahjelp fra en akutt økonomisk krise, sa West Pedersen på NHOs pensjons- og forsikringskonferanse tirsdag.

I Sverige ble pensjonssystemet reformert på 90-tallet, nettopp tvunget frem av dårlige økonomiske konjunkturer. I Norge på tidlig 2000-tall var økonomien god og kriseforståelsen liten, men politikerne hadde over lang tid sett at pensjonsutbetalingene fra offentlige budsjett ville øke kraftig fremover.

Slår inn i år

Når reformen til slutt ble vedtatt, ble de viktigste innsparingsforslagene skjøvet ut i tid. Først i år slår alle inn for fullt:

  • -Levealdersjustering, pensjonen fordeles på antall år ditt årskull er forventet å leve.
  •  Alleårsopptjening, alle år i jobb teller med i pensjonsopptjeningen
  • -Fondering, pensjoner som utbetales skal reguleres lavere enn lønnsveksten i samfunnet.

Levealdersjusteringen har hatt en innfasingsperiode, så den slår fullt ut på de som går av med pensjon iår. Bare det siste tiåret har forventet gjenstående levetid for en 67-åring økt med 1,2 år.

Så mye lenger må du jobbe når levealderen øker

– Det er pensjonistene selv som må bære kostnadene av økende levealder. Tidligere var det en gitt pensjon uansett levealder som måtte dekkes inn over skatteseddelen.  Nå må den enkelte betale selv eller kompensere ved å jobbe lenger, sier West Pedersen. Og legger til:

– I mange andre land førte endringer i pensjonssystemet til stor politisk konflikt. I Norge ble det en bred enighet. Det skyldes kreativ sosialpolitisk ingeniørkunst, sier han og gir den daværende statsminister Jens Stoltenberg store deler av æren for resultatet.

 

Pensjonsreformen

Innført i 2011

•Folketrygden

–Alleårsoptjening- alle år i arbeid teller

–Frikopling mellom pensjon og avgang fra arbeidslivet

–Fleksibelt og nøytralt uttak av pensjon fra 62 år

- Levealderjustering - pensjonen deles ut på antall år ditt årskull er ventet å leve

•Privat sektor

–Tjenestepensjonssystemet er tilpasset den nye folketrygden

–AFP er gjort om fra en tidligpensjonsordning til et påslag til den nye folketrygden

 

•Offentlig sektor

–Tjenestepensjonen er i stor grad videreført som en ytelsesbasert bruttoordning

–AFP er fortsatt en tidligpensjonsordning

Kilde: NAV

Vis mer

Fortsatt dyrere med reform enn uten

Ekspedisjonsjef Tomas Berg i Arbeids- og sosialdepartementet oppsummerte effektene av pensjonsreformen. Hans departementet betaler ut pensjonene til nordmenn over 62 år. I fjor utgjorde det 196 milliarder kroner. Neste år øker det til 209 milliarder kroner.

– Merutgiftene med pensjonsreformen utgjorde i 2015 ti milliarder kroner. Først i 2020 vil pensjonsutgiftene være lavere med pensjonsreform enn uten, sier Berg.

Økningen skyldes de mange flere som tar ut tidligpensjon nå enn tidligere.

– I 2011 var det 33 000 personer i aldersgruppen 62-67 år som tok ut pensjon. I 2015 var tallet økt til 88 000 personer i samme alderstrinn, sier Berg.

Samtidig så har yrkesdeltakelsen økt for de i alderstrinnet.

– Svært mange tar ut pensjon, samtidig som de fortsetter å jobbe, sier han.

Kombinasjonen av pensjon og lønn gjør at inntektsutviklingen til de eldre i perioden 2010-2014 har vært langt større enn for den yngre generasjon, ifølge Berg.

 

Les også:

Slik vil valgresultatet påvirke kronen

Vil ta tilbake milliard – angripes fra alle kanter

Euroens skaper: – En stor feil  

Politikk og samfunn Pensjon
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.