Diskusjonene går høyt i Norge om galopperende boligpriser og hvorvidt vi har en feilslått boligpolitikk, og fredag forrige uke la den norske regjeringen frem sin boligmelding.

I kapitalismens hovedstad New York er myndighetenes inngripen i leiemarkedet, som utgjør mer enn to tredjedeler av hele boligmarkedet i byen, særdeles omfattende, skriver Dagens Næringsliv.

Over 60 prosent av leiemarkedet er regulert, viser 2011-tall fra New York University. Målet er å bevare byen levelig for vanlige arbeidsfolk.

New Yorks siste fremstøt innen sosial boligbygging er 5000 nye billigboliger på Hunter’s Point i Queens.

Bare husholdninger som tjener fra halvparten av medianiinntekten til det doble av medianinntekten kan få leie. Månedsleiene vil ifølge DN ligge fra 500 dollar til 4000 dollar.

Innen utgangen av 2014 akter byens ordfører Michael Bloomberg å ha 165.000 slike boliger på plass til en samlet kostnade på 21 milliarder dollar (119 milliarder kroner). Mye av det er offentlige penger.

Ryggraden i økonomien
Bloomberg, som av Forbes nylig ble kåret til verdens 13. rikeste mann med en formue på 27 milliarder dollar, føyser vekk DNs spørsmål om sin egen formue.

I stedet vil han snakke om brannmenn, sykepleiere, politifolk og lærere, som han kaller «byens virkelige ryggrad». Mange av dem tjener rundt 50.000 dollar i året.

På spørsmål fra DN mener Bloomberg at vil fortsette å spille en stor rolle i finanshovedstaden sier Bloomberg at politikerne aldri kommer til å gå med på å oppheve systemet med husleieregulering.

Omfattende regulering
Halvparten av utleieboligene i New York har leiepristak, myndighetene eier sosiale boligprosjekter med lav leie byen rundt og i nye, offentlig støttede boligprosjekter benyttes ofte inntektsjustert husleie.

I og med at leiemarkedet utgjør en så stor del av det totale boligmarkedet i byen, innebærer det at nær halve boligmarkedet i New York er regulert eller subsidiert.

Ønsker boliger for alle
New Yorks boligkommisjonær Mathew M. Wambua er ikke i tvil om at byen må hjelpe vanlige folk til å få seg rimelige boliger, selv om det strider med økonomenes klassiske frimarkedsanbefalinger.

– Vi kunne overlatt alt til markedet, men med stor etterspørsel og begrenset tilbud ville vi sannsynligvis bare endt opp med boliger for de veldig, veldig rike. Det er ikke en type by noen av oss vil ønske å være en del av. Vi ønsker en by med en variert økonomi, sier Wambua til Dagens Næringsliv.

Les også: Boligmeldingen: - Jeg klarer ikke se noen konkrete tiltak


<b>Frykter boligboblen i Norge sprekker</b>
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.