Saken er oppdatert.

– De to hadde en kort samtale, og de tok begge til orde for å få en rask slutt på blodsutgytelsene i Sørøst-Ukraina og stans i kamphandlingene fra begge parter, både fra ukrainske regjeringsstyrker og fra tilhengerne av en føderalisering av Ukraina, sier en talsmann for Putin ifølge nyhetsbyrået RIA Novosti.

– De bekreftet også at det ikke finnes noe annet alternativ enn å løse situasjonen på fredelig, politisk vis, sier Putins talsmann Dmitrij Peskov.

– Må ha fredelig løsning

De to lederne hilste på hverandre met et håndtrykk og snakket deretter sammen i et kvarter. Møtet fant sted i forbindelse med markeringen av 70-årsdagen for D-dagen i Normandie. Det var første gang de møttes siden Russland annekterte Krim-halvøya.

Ifølge Hollandes kontor skal detaljene rundt en våpenhvile i Øst-Ukraina drøftes de nærmeste dagene.

Putin møtte også USAs president Barack Obama fredag. De to diskuterte hvordan man raskt kan få en slutt på volden i Øst-Ukraina.

– Kan gjøre noe

En rekke vestlige ledere har i møter med Putin krevd at Russland gjør mer for å hindre at situasjonen i Ukraina forverrer seg. Selv om det er uklart hvor stor kontroll Russland nå har over det som skjer på bakken i Ukraina, er det mye landet kan gjøre, mener FFI-forsker Tor Bukkvoll.

– Hvis Russland vil gjøre noe med dette, har de mulighet til det, sier han til NTB.

– De kan stenge grensen på sin side, ta avstand fra de væpnede opprørerne og slutte å hjelpe dem med våpen, sier Bukkvoll.

USA har krevd at Russland anerkjenner Porosjenko, trekker sine styrker tilbake fra grensen mot Ukraina og stanser sin støtte til separatistene i Øst-Ukraina.

Ny offensiv

Porosjenko gjenopptok den såkalte antiterroroperasjonen i Øst-Ukraina etter at han ble valgt 25. mai. Over 300 opprørere skal være drept i operasjonen siden en ny offensiv i og rundt byen Slavjansk startet tirsdag, ifølge AFP.

Opprøret øst i Ukraina startet i kjølvannet av vinterens folkeopprør i Kiev, som brakte provestlige ledere til makten i Ukraina. I mars annekterte Russland, som sterkt har kritisert maktovertakelsen, den ukrainske Krim-halvøya. I april startet et prorussisk opprør øst i Ukraina, først og fremst i fylkene Donetsk og Luhansk.

Ute av kontroll?

Ifølge NATO utplasserte Russland 40.000 soldater ved grensen til Ukraina da konflikten i øst blusset opp, men disse styrkene skal nå delvis være trukket tilbake.

De russiske styrkene ble utplassert for å hindre at det ukrainske forsvaret ble satt inn med full tyngde mot separatistene, skriver The Economist.

– Det som er en fare for både Porosjenko og Putin, er at denne strategien har fungert nesten for godt, skriver magasinet.

Det pekes nemlig på at opprøret nå i stadig større grad utvikler seg til en borgerkrig utenfor Russlands kontroll.

To spor

Bukkvoll viser til ukrainske anslag om at det kan befinne seg 10.000 væpnede opprørere øst i landet. Han tror både Ukraina og Russland kjører to spor samtidig – et militært spor på bakken, hvor Russland støtter separatistene og Ukraina kjører på med sin operasjon – og et spor hvor de vurderer forhandlinger.

– På et eller annet tidspunkt blir det forhandlinger, og styrkeforholdene på bakken vil være ganske betydningsfulle for hva man kan oppnå i forhandlinger, sier Bukkvoll.

Analytikere har lenge pekt på at Russland kan ønske å destabilisere, svekke og splitte Ukraina, men at et borgerkrigsherjet Ukraina neppe er i Russlands interesse.

Les også:
Her er prisene som lokker salget ut av butikken
- Det tegner et ganske grått bilde av Norge
- Ingen skadet i Tesla (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.