Stater rundt om i verden er stadig mer tilbøyelig til å se på menneskerettighetene som en luksus de ikke har råd til. Men det er en farlig feilslutning som fyrer opp under terrororganisasjoner som IS, skriver Human Rights Watch.
Vestlige land som USA er langt fra skyldfrie, og i noen tilfeller har deres feilslåtte politikk gitt næring til et klima der nettopp jihadistgrupper som Den islamske staten trives.
– Brudd på menneskerettighetene spilte en viktig rolle for at de fleste av dagens mest alvorlige kriser oppsto eller ble forverret, sa direktør Kenneth Roth da organisasjonens årsrapport ble lagt fram torsdag.
Selv om det kan se ut som verden er i ferd med å rakne, virker det som mange regjeringer har kommet til at dagens alvorlige sikkerhetstrusler må få forrang over menneskerettighetene, påpeker han.
Påskudd
I rapporten pekes det blant annet på at myndighetene i Egypt, Syria og Irak brukte reelle eller påståtte sikkerhetstrusler i 2014 som påskudd for å sette til side borgernes menneskerettigheter.
Over hele resten av verden brukes også sikkerhetstrusler som påskudd for å ignorere menneskerettighetene. Det gjelder for Kinas behandling av uigurene i Xinjiang, Mexicos krig mot narkokarteller og Nigerias kamp mot Boko Haram.
Roth sier at det særlig er i Midtøsten at det har vært en tendens til å være opptatt av kortsiktige sikkerhetshensyn.
Prinsippløst
– Ikke bare er dette en prinsippløs tilnærming. Den fungerer faktisk også mot sin hensikt, sier han.
Framveksten av IS var delvis et resultat av USAs invasjon av Irak i 2003. Invasjonen førte til et sikkerhetsvakuum og veldokumenterte tilfeller av mishandling i Abu Ghraib-fengselet og USAs fangeleir på Guantanamo-basen.
Senere så USA og Storbritannia gjennom fingrene med den sekteriske politikken til sjiamuslimske statsminister Nuri al-Maliki og hans undertrykking av sunnimuslimene. De fortsatte til og med å forsyne ham med våpen.
Selektiv tilnærming
I Syria har USA bygd opp en koalisjon på 60 nasjoner til kamp mot IS, men ingen har lenger forsøkt å presse president Bashar al-Assad til å stanse nedslaktingen av sivile, som HRW skriver.
– Denne selektive tilnærmingen har vært en gavepakke for dem som rekrutterer folk til IS, når de framstiller seg som de eneste som står opp mot Assads grusomheter, sier Roth.
Den samme selektive tilnærmingen har man sett i Egypt, der verdens reaksjon på undertrykkingen til tidligere general, president Abdel Fattah al-Sisi, har vært «skammelig mangelfull», i HRWs ord.
Brudd på menneskerettighetene i Russland, med fortielse av opposisjonelle stemmer, og Vestens relativt lunkne reaksjon kan godt ha forverret krisen i Ukraina.
Men også der har Vesten endt med en svart-hvit tilnærming. I arbeidet med å framstille Ukraina som et offer for russisk aggresjon har Vesten vært lite villig til å ta opp ukrainske brudd på menneskerettighetene.
Dataovervåking
Behovet for sikkerhet i vår digitale tidsalder bekymrer også Human Rights Watch, som ser med uro på staters masseovervåking av hundrevis av millioner mennesker.
– Stater alle steder utvider sin overvåkingskapasitet, sier HRWs internettforsker Cynthia Wong og peker på USA og Storbritannia som verstingene på området.
HRW er også opptatt av bruddene på menneskerettighetene i forbindelse med store idrettsarrangementer som OL i Sotsji, der Russland slo ned på både opposisjonelle og journalister.
Det faktum at bare Kasakhstan og Kina står igjen som kandidater til å arrangere vinter-OL i 2022 etter at Norge trakk sin søknad, burde gjøre IOK søvnløs, heter det i rapporten. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.