Torsdag forfaller et låneavdrag på 448 millioner euro (knapt fire milliarder kroner) til Det internasjonale valutafondet (IMF). Neste uke ruller gjeldskarusellen videre og greske statsobligasjoner forfaller.
Men kassen er bunnskrapt, og uten nye penger fra europartnerne og IMF går det mot statskonkurs og tvungen exit fra eurosonen.
Tirrer europartnerne
Siden den venstreradikale Syriza-regjeringen, under ledelse av statsminister Aleksis Tsipras, kom til makten i slutten av februar har den gjort lite for å holde seg på lag med europartnerne, de viktigste kreditorene.
Brutte løfter og stadige utfall mot særlig Tyskland har ført til irritasjon og hoderysting, både i Brussel og Berlin. Grekerne har også gått til angrep på tidligere allierte i kriselandene Spania og Portugal.
Grekernes manglende samarbeidsvilje gjør at stadig tyngre politiske og økonomiske autoriteter i eurolandene nå rett og slett har fått nok og ønsker en gresk euroexit. Deriblant krefter langt oppe i forbundskansler Angela Merkels kristendemokraiske parti CDU, og i mektige Bundesbank - den tyske sentralbanken.
Det har vakt oppsikt at Tysklands vanligvis korrekte finansminister Wolfgang Schäuble, en av de virkelig veteranene i europeisk politikk, har beskrevet den greske regjeringen som «respektløs» og for å «spille et skittent spill».
Tyskland sitter med nøkkelen til å skrive ut flere sjekker til Hellas, rett og slett fordi de er den desidert største kreditoren.
Don’t mention the war
Men regjeringen i Aten anstrenger seg ikke for å blidgjøre tyskerne. Snarere tvert i mot.
I flere måneder har grekerne mumlet om krigserstatning fra Tyskland etter Annen verdenskrig. Et krav som blankt avvises fra Berlin, som mener erstatning er betalt for mange tiår siden og at saken dessuten forlengst er foreldet.
Nå har grekerne endelig tallfestet det såkalte «nazi-kravet», til hele 279 milliarder euro (over 2400 milliarder kroner). Visestatsminister Dimitris Mardas sier dette blant annet inkluderer et okkupasjonslån og stjålne arkeologiske skatter.
Ingen tror Hellas noensinne vil se noe til disse pengene, eller at det finnes noe rettslig grunnlag et slikt krav 70 år etter krigens slutt.
Samtidig fortsetter grekerne forsøket på å spille opp til splid mellom EU og Russland. Senest forrige uke fremholdt Tsipras at «Russland er en motvekt til EU», og onsdag besøker han Moskva og president Vladimir Putin.
Hellas har flere ganger forsøkt å presse EU med å antyde sterkere økonomiske og politiske bindinger til både Russland og Kina. Uten at dette har skremt særlig mange i Brussel. Et sanksjonert Russland i økonomisk krise har også nok med å klare seg selv.
Skraper sammen
Den greske regjeringen hevder den uansett skal klare torsdagens låneforfall til IMF. Blant annet med penger som er hentet fra ulike statskontrollerte selskaper.
Uansett vil det ved et eventuelt mislighold gå én måned før en konkurs, på grunn av tekniske forbehold som ligger inne i låneavtalen.
Men lite tyder i dag på at grekerne klarer å hoste opp nok penger selv til å klare forpliktelsene i ukene fremover. For mens europartnerne og IMF etterlyser reformer og sparetiltak, jobber Syriza-regjeringen på høytrykk med å oppfylle dyre valgløfter.
Blant annet gjeninnføring av den såkalte 13. pensjonsmåneden, som betyr dobbel pensjon i desember til over en million pensjonister, samt å øke de laveste pensjonene. Prislapp nesten en milliard euro, eller rundt åtte milliarder kroner.
Tsipras vil finansiere dette med å styrke skatteinngangen og slå ned på juks med blant annet merverdiavgifter. Håpet er at dette skal gi fem-seks milliarder euro ekstra i kassen. Men selv om enkelte av tiltakene er gode, tror hverken kreditorene eller analytikerne på slike beløp, i hvertfall ikke i år.
På toppen av dette sliter greske banker tungt og trenger muligens enda mer krisehjelp. Tross løfter om mindre samrøre mellom politikk og bank, har heller ikke Syriza-regjeringen klart å holde fingrene unna bankene.
Sist måned fikk sjefen for Hellenic Financial Stability Fund, Christos Sklavounis, sparken. Fondet forvalter 40 milliarder euro i kriselån som skal brukes for sikre finansiell stabilitet, blant annet i bankene, og skulle i teorien være uavhengig.
Regjeringen har nå lovet fondet mer uavhengighet, uten at noen tror på det før de ser det.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.