Tross terrorangrepet i den franske hovedstaden har opptakten til årets klimatoppmøte vært preget av en forsiktig – og uvant – optimisme.

Ekspertene er enige om at avtalen som skal vedtas, ikke vil bli god nok til å løse klimaproblemet. Men mange håper den kan markere begynnelsen på store teknologiske og samfunnsmessige endringer som vil bremse utslippene av klimagasser.

– Jeg håper intenst vi klarer å få til en ny global klimaavtale, sier statsminister Erna Solberg (H), som mandag deltar på den offisielle åpningen av møtet.

– Landene står fortsatt langt fra hverandre når det gjelder hva de vil forplikte seg til. Men virkelighetsoppfatningen er ikke så forskjellig, sier hun til NTB.

– Ser mer lovende ut

USAs president Barack Obama, den kinesiske presidenten Xi Jinping og over 140 andre stats- og regjeringssjefer deltar også på den offisielle åpningen. Sikkerhetstiltakene vil være svært omfattende av frykt for nye terroraksjoner.

Meningen er at statslederne skal gi en tydelig ordre om at en avtale nå må vedtas. Tautrekkingen om innholdet overlates til landenes forhandlere, som «tjuvstarter» arbeidet søndag.

I løpet av de 20 årene som er gått siden FNs første årlige klimakonferanse i 1995, har resultatene så langt vært magre. Verken Kyoto-avtalen eller klimatoppmøtet i København ble effektive våpen mot verdens raskt økende utslipp av klimagasser.

– Jeg synes det ser mer lovende ut denne gangen. Grunnen er at de nå har valgt en annen tilnærming, hvor landene har lagt fram frivillige klimamål, sier forskningsdirektør Guri Bang ved CICERO senter for klimaforskning.

Pengestrid

Over 170 land har til nå overlevert sine målsettinger til FN. Rike land lover kutt i utslippene, mens mange fattige land skal bremse utslippsveksten.

Siden omfanget av utslippsreduksjonene allerede er kjent, vil tautrekkingen i Paris dreie seg om andre spørsmål.

Utviklingslandene krever at rike land skal hjelpe dem økonomisk med å få ned utslippene og tilpasse seg endringene i klimaet. Striden om pengebeløpene har vart i årevis, og her er det fortsatt en sterk konflikt mellom rike og fattige land.

En annen vanskelig sak er ordninger for måling og rapportering av utslippene. Og siden landenes frivillige mål ikke er nok til å løse klimaproblemet, diskuteres en langsiktig målsetting om drastiske globale utslippskutt flere tiår fram i tid.

– En ny dynamikk

I tillegg mener Norge og mange andre land at de frivillige målene må gjennomgås med jevne mellomrom og helst strammes inn.

På dette punktet er ikke striden mellom u- og i-land like sterk som den vanligvis er i klimaforhandlingene. Kravet om gjennomganger støttes blant annet av Kina.

Et annet viktig tegn på at frontene er myket opp, er den felles uttalelsen fra «utslippsverstingene» Kina og USA i fjor hvor de presenterte sine klimamål.

– En ny dynamikk har oppstått mellom USA og Kina. Det er veldig positivt at de kommer med felles erklæringer, sier Guri Bang.

Hun understreker også hvor viktig det er at prisen på solenergi og annen grønn teknologi har falt kraftig de siste ti årene.

– Mulighetene for å investere i miljøvennlig teknologi er uendelig mye større enn den var for bare noen år siden, sier hun.

– Jo flere muligheter politikerne har til å gjøre endringer uten at økonomien rammes hardt, jo mer sannsynlig er det at endringene gjennomføres.

Les også:
Varsler gigantinvesteringer i ren energi
Jernring rundt klimamøtet i Paris

Se DN Tv: Økte omsetningen med sekstimersdag

Mekket suksess med sekstimersdag
De ansatte på Toyota Center Göteborg har jobbet sekstimersdag i 12 år. Både livskvalitet og arbeidsmoral skal ha økt, og selskapet tjener mer med to skift og lengre åpningstid.
01:38
Publisert:

 

 

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.