Regjeringen vurderer fra før en tilsvarende anmodning fra amerikanske myndigheter.
– Vi mottok en henvendelse fra Frankrike noen uker etter terrorangrepene i Paris, der de ba om styrkebidrag i kampen mot ISIL i Syria og Irak, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) til NTB.
– De ba blant annet om kampfly til operasjoner mot ISIL i Syria og at vi fortsetter med kapasitetsbyggingen i Irak, sier hun.
Den franske forespørselen omfatter også norsk støtte til operasjoner i Afrika, og eventuell avlastning for franske bidrag der.
Svar ikke klart
Amerikanske myndigheter ba i desember Norge bidra med jagerfly, spesialstyrker, logistikk eller sanitet i kampen mot ekstremistgruppen IS i Syria.
Et norsk svar er ennå ikke gitt, verken til USA eller Frankrike. Saken er til behandling i regjeringsapparatet.
– Der er vi på linje med de andre landene som er spurt, som heller ikke er klare med sine svar, sa Søreide til NTB tidligere denne uken.
Hun sier regjeringen konkret vurderer «ytterligere sivile og militære bidrag» i kampen mot IS. Ved siden av den franske og amerikanske anmodningen, viser forsvarsministeren til resolusjon 2249 i FNs sikkerhetsråd, som oppfordrer statene til å styrke innsatsen mot ekstremistgruppen.
– Lite sannsynlig
At Norge skulle velge å bidra med kampfly i Syria framstår som lite sannsynlig, etter det NTB forstår. Før jul uttrykte kilder regjeringsapparatet det samme overfor Klassekampen.
F-16-flyenes tekniske tilstand samt viktigheten av å beholde flykapasitet for å overvåke Norges grenser, ikke minst i nord, skal være hovedårsaken.
Kilder i Forsvaret har fra før uttrykt overfor VG at USA trolig ikke forventer et flybidrag fra Norge.
– Det endrede trusselbildet i nordområdene og nærheten til Russland gjør at både NATO og USA ønsker og trenger norsk militær tilstedeværelse der, ble en «høytstående forsvarskilde» sitert på.
Snarere enn kampfly forventes det at et norsk bidrag omfatter opplæring, logistikk, sanitet og spesialstyrker. Materiell, etterretning, redningspersonell eller sivil eller humanitær bistand trekkes også fram.
Ba EU om hjelp
Fire dager etter Paris-terroren 13. november tok Frankrike for første gang i bruk en klausul i EU-traktaten som åpner for å anmode øvrige land om militær støtte.
– Frankrike kan ikke opptre alene, sa forsvarsminister Jean-Yves Le Drian.
Statsminister Erna Solberg (H) kommenterte den franske anmodningen til EU samme dag som den kom, men poengterte da at forespørselen ikke omfattet Norge.
Hun viste til at Norge allerede driver kapasitetsbygging av irakiske sikkerhetsstyrker, noe den norske regjeringen mener er et militært bidrag i kampen mot IS. I tillegg er Norge til stede i Mali, der Frankrike er tungt inne.
– Det norske transportflyet til FN-operasjonen MINUSMA i Mali vil være på plass i slutten av januar, og skal etter planen stå i ti måneder, sier Søreide.
Norge har tidligere vedtatt å bidra med inntil ti personer i EUTM-operasjonen i Mali.
Les også:
Trump og Cruz barket sammen i TV-debatt
Netflix skal låse seerne til sine egne regioner
Se også på DNtv:
