I sin andre nyttårstale 1. januar 2007 som rødgrønn statsminister snakket statsminister Jens Stoltenbergs om klima og at Norge må ta ansvar.
- Norge påtar seg en pionerrolle når vi har bestemt at gasskraftverket på Mongstad skal ha rensing av klimagassen CO. Vi skal gjøre dette mulig. Det blir et viktig gjennombrudd for å få ned utslippene i Norge, og når vi lykkes, tror jeg verden vil følge etter. Dette er et stort prosjekt for landet. Det er vår månelanding, sa Stoltenberg.
Etter valget i 2013 skrinla avtroppende statsminister Stoltenberg og den rødgrønne regjeringen den såkalte månelandingen – et fullskala anlegg for fangst og lagring av CO2 på Mongstad - etter at over syv milliarder kroner var brukt.
Men håp om en norsk «månelanding» var ikke over. I februar i år lanserte oljeindustrien et nytt «månelandingsprosjekt» med milliardsubsidier til utvikling av prosjekter for fangst og lagring av CO2.
Det kan imidlertid bli på Island at «månelandingen» omsider vil skje - som kan hjelpe verden i å takle klimaproblemene.
- Den ultimate måten
Forskere fra University of Southampton kan i et forsøk på Island ha funnet løsningen på problemet med å lagre CO2 i bakken, skriver The Guardian.
I motsetning til eksisterende lagringsprosjekter der CO2 lagres i bakken som gass, og som har blitt forsinket i årevis blant annet på grunn av store kostnader og bekymringer for lekkasjer, vil den nye løsningen innebære lagring av CO2 i fast form.
Med en radikal ny teknikk pumpet forskerne 230 tonn CO2 inn i den vulkanske lavabergarten basalt. Det satte fart i den naturlige reaksjonsprosessen mellom basalten og gassen der CO2 omdannes til en form for kalkstein.
Men det som virkelig overrasket forskerne var hvor raskt det gikk. Bare to år, mot ventet hundretusenvis av år, skriver The Guardian.
- Vi er nødt til å håndtere økende CO2-utslipp, og dette er den ultimate permanente måten å lagre på - å gjøre gassen til stein igjen, sa leder av forsøket, Juerg Matter ved University of Southampton til avisen.
En stor utfordring med denne måten å lagre CO2 på er det enorme behovet for vann - 25 tonn for hvert tonn CO2 som blir begravd. Men ifølge Matter kan man benytte sjøvann, noe som muliggjør dette mange kystnære steder i verden med forekomster av basalt.
Forsøksresulatene ble publisert i det anerkjente tidsskriftet Science torsdag.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
