Når britene våkner fredag, kan det være til nyheten om at de har satt EU på hodet.
Har de sagt ja til EU, kan ting fortsette som før. Men har de sagt et nei til fortsatt medlemskap i unionen, kommer finansmarkedene til å gå i spinn, tett etterfulgt av europeiske politikere.
Statsminister David Cameron vil havne under sterkt press om å trekke seg. Han har i stedet sagt at han vil fortsette og heller underrette EU «umiddelbart» om at britene ønsker å melde seg ut.
Ingen land har gjort det før, så veien videre er uklar.
Forberedt
– Jeg er ikke i tvil om at vi er forberedt på dagen etter folkeavstemningen, sier EU-president Donald Tusk.
Fredag formiddag møter han og EU-lederne Jean-Claude Juncker og Martin Schulz statsminister Mark Rutte fra EUs formannskapsland Nederland for å diskutere konsekvensene av britenes valg.
De fire kommer til å «beklage» utfallet om det har blitt flertall for utmelding. De kan også velge å signalisere hva britene får å forholde seg til i prosessen videre.
Årelangt
Det første som må skje for at skilsmissen skal kunne settes i gang, er at Storbritannia tar i bruk artikkel 50 i EU-traktatene. Den sier at ethvert land kan velge å melde seg ut av unionen, og at de formelle forhandlingene skal være fullført på to år.
Tusk har spådd at prosessen ikke vil være fullført før om sju år fordi sluttresultatet også skal godkjennes av de 27 andre landene.
– Uten garanti for suksess, har han advart. Det er uklart hvordan britene skal vikles ut av tusenvis av sider med EU-lovgivning.
Imens vil britene fortsatt sitte ved bordet i EU, men innflytelsen deres vil være borte.
Det er også ventet at de sier fra seg EU-formannskapet sitt i 2017.
Trykket toppmøte
Tirsdag og onsdag neste uke samles EUs stats- og regjeringssjefer til toppmøte, og Cameron kan bruke anledningen til å kunngjøre utmeldingen der.
Men Storbritannia kan også utsette aktiveringen av artikkel 50 for å posisjonere seg bedre før forhandlingene med EU. Da blir prosessen enda mer uviss fordi den ikke engang får startet.
Stemningen på toppmøtet kommer uansett til å bli trykket om separasjonen er et faktum. Og Cameron kan til slutt bli satt på gangen mens de gjenværende 27 diskuterer.
Like kjedelig for Cameron er det at EU-vennlige skotter trolig vil være i full gang med å planlegge sin egen skilsmissebegjæring samtidig og vurdere å kreve en ny folkeavstemning om løsrivelse.
EØS?
Lederne i London er avhengige av å sikre adgang til EU-markedet i forhandlingene med unionen.
EU kan velge å gjøre seg hard for å unngå at flere land får lyst til å følge Storbritannia ut av unionen. EU-lederne frykter en dominoeffekt.
Samtidig både trenger og ønsker EU fortsatt handel med britene.
Det hele kan ende med en «norsk» variant med en slags britisk EØS-avtale. EU er godt fornøyd med EØS-ordningen, men britene har ikke lyst på den og ønsker seg en løsning med færre EU-direktiver.
– Storbritannia ønsker ikke å være i EØS. Det ønskede utfallet er en form for frihandelsavtale med EU, har valgforskeren Simon Hix ved LSE sagt til NTB. (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.