- Mange vil bli skuffet om fri bevegelse ikke avsluttes

Fri bevegelse av arbeidskraft er blant de viktigste punktene når britene nå skal forhandle seg ut av EU. Ved utgangen av første kvartal 2015 var det nærmere 1,9 millioner personer født i EU-land som var sysselsatt i Storbritannia. Bare i 2014 kom det 268 000 immigranter fra EU-land, en økning på 67 000 fra året før.

Tallene er hentet fra en analyse utført av The Migration Observatory ved Universitetet i Oxford, som følger innvandringen til Storbritannia tett. Direktør ved senteret, Madeleine Sumption, forteller at innvandringen endret seg betraktelig etter utvidelsen av EU i 2004.

- Før dette var det tradisjonelt mer immigrasjon fra land utenfor EU. Siden 2004 har det vært en betydelig økning av innvandrere fra EU-land som kommer for lavtlønnede jobber som ikke krever utdannelse. Polen er nå det største landet når det gjelder arbeidsinnvandrere, mens andelen for 15 år siden var svært liten. Denne EU-innvandringen har vært kontroversiell fordi Storbritannia ikke har hatt mulighet til regulere den, sier Sumption til Dagens Næringsliv.

 - Mange forventer innvandringsstopp

- Kan en konsekvens av Brexit være at fri bevegelse av arbeidskraft stoppes?

- Ja, det tror jeg er en mulighet. Vi vet ikke nøyaktig hva som kommer til å bli den framtidige løsningen ettersom dette ikke bare avhenger av Storbritannia, men også av hva EU tilbyr under forhandlingene. Forventningen til mange av dem som stemte for å gå ut, er at fri bevegelse avsluttes. Hvis dette ikke skjer, vil mange bli skuffet.

- Kan en slik innskrenkning i så fall få tilbakevirkende kraft?

- Det er nok lite sannsynlig. Det er en bred oppfatning blant politikere og advokater her om at politiske endringer vil gjelde for fremtidige innvandrere og at de som allerede bor her og jobber vil få mulighet til å bli – også selv om de ikke har vært her i fem år slik at de kvalifiserer for permanent opphold.

 - Kan gi flere arbeidsinnvandrere

Usikkerheten om hva som skal skje videre etter avstemningen, kan tenkes å påvirke arbeidsinnvandrere på flere måter, ifølge Sumption.

- På den ene siden kan det være at EU-borgere vil forsøke å flytte til Storbritannia nå, mens det fortsatt er mulig. På den andre siden kan det være at arbeidstakerne vil velge andre land med sikrere politikk på lang sikt.

I etterkant av folkeavstemningen har flere tatt til orde for at Storbritannia kan velge «den norske modellen», altså et EØS-medlemsskap. Selv om dette ikke vil innebære en innskrenkning i den frie bevegelsen for arbeidskraft, mener Sumption at dette kan være et alternativ britene kan komme til å godta for å fortsatt ha tilgang til det indre markedet. Et annet alternativ er at britene gjør avtaler om innvandring og handel med hvert enkelt land.

- Selv om det er en mulighet med bilateralt samarbeid for bevegelse på tvers av landegrenser, er det lite sannsynlig at fri bevegelse på tvers av landegrenser opprettholdes for noen land, men ikke for andre. EU vil nok motsette seg slike avtaler. I tillegg er det vanlig for Storbritannia å ha de samme reglene overfor alle land, foruten noen små unntak.

I et notat om etterspillet av Brexit trekker forskningssenteret også fram et tredje alternativ. Denne løsningen er inspirert av Australia og bruker et poengsystem for arbeidsinnvandrere, blant annet for å sile ut de høyt kvalifiserte.

Ifølge BBC er dagens system for arbeidsinnvandrere som kommer fra land utenfor EU av samme type.

- Det er to hovedargumenter bak Leave-kampanjens bekymring for innvandring, forteller Sumption.

- For det første har det vært en bekymring for at arbeidsinnvandrere fra EU tar jobbene til briter. Det er imidlertid relativt lite bevis for dette, men det er fortsatt en utbredt frykt.

- Det andre punktet er bekymring for befolkningsveksten og presset på byer som for eksempel London, der boligbyggingen ikke har holdt følge med befolkningsveksten.

 

Les mer på DN.no:

Slik blir nye Facebook

Riggründer og mange­millionær skal ha skjult flerfoldige millioner i lavskatte-land: Dømt til to års fengsel for skattesvik  

Tror det verste er over i vest: – Bunnen er passert (DN+)

Får bygge lakseanlegg til 2 milliarder kroner (DN+)

Her er mastergradene som gir jobb. Og det er en overraskende gruppe som er på lønnstoppen: De sikre mastergradene  (DN+)

Anbefalt av DNtv:

Hør siste episode av DNs podkast «Finansredaksjonen»:

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

Offshore-lønninger og Statoil-kritikk. Konkurransedirektørens bank-bekymring. Og om sannsynligheten for et nytt rentekutt.

Brexit-spesial:

DN Ekspress er et nyhetsbrev fra Dagens Næringsliv. Tips en venn om å få DN Ekspress rett i innboksen din til morgenkaffen eller bussturen, alle kan registrere seg her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.