Tror på flertall for Putins maktparti

-  Resultatet er i stor grad avgjort på forhånd. I prinsippet er det en bred mulighet for å stille til valg, men uønskede partier og kandidater fjernes ofte i registreringsprosessen, sier seniorforsker Helge Blakkisrud ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

18. september skal det velges 450 nye representanter til statsdumaen i Russland, nasjonalforsamlingens underhus. Russiske valg kritiseres ofte for å være rigget, og det har tidligere vært avdekket juks med stemmesedler.

I mai ble det gjennomført primærvalg til dumaen for første gang. Der kunne alle velgere, uansett partitilhørighet, være med på å bestemme hvem som skulle stå på Det forente Russlands partiliste.

- Med tanke på sammensetningen av dumaen var partiets primærvalg i mai kanskje like viktig som valget i september, sier seniorforskeren.

- Ingen forventer i dag at Det forente Russland skal komme ut med noe mindre enn 50 prosent av setene.

• Les også: Russerne krever statsministerens avgang

Liten reell makt

Putins støtteparti har hatt et rent flertall i dumaen de siste fem årene. De tre andre partiene som er valgt inn fungerer som en lojal opposisjon.

- Dumaen har vært dominert av en pro-Putin-majoritet gjennom hele 2000-tallet. Den fungerer i stor grad som et sandpåstrøingsorgan, fordi den reelle politiske makten er konsentrert i presidentadministrasjonen og i regjeringen, sier Blakkisrud.

Etter omfattende protester fra den systemkritiske opposisjonen etter forrige duma-valg i 2011, har myndighetene innført flere tiltak for å hindre valgfusk.

Ett av dem er å utnevne den kjente menneskerettighetsforkjemperen Ella Pamfilova som leder av den russiske valgkommisjonen.

- Det er positivt at Russland har fått en profilert, og uavhengig leder av valgkommisjonen, som kan bidra til å øke gjennomsiktigheten og gjøre at det blir et valg med minst mulig åpenbar rigging. Likevel er grunnlaget for resultatet gitt før valgdagen, sier Blakkisrud.

 

Omstridt datalagringslov

En av årsakene til at Det forente Russland dominerer dumaen, er at det har tilgang til statsapparatet og mediene, som brukes til å fremme partiets posisjon.

De siste årene har dumaen godkjent flere kontroversielle lover, som har bidratt til å øke statsapparatets kontroll. Under den siste sesjonen før sommeren godkjente forsamlingen en omstridt lov om datalagring, som utvider overvåkingsmulighetene til Russlands sikkerhetstjeneste.

Dersom Putins parti får enda flere seter ved høstens valg, kan det åpnes for nye lover av samme karakter i fremtiden.

- Et spenningsmoment er om partiet vil klare å kontrollere to tredjedeler av setene, slik at de kan gjennomføre en grunnlovsendring uten å forhandle med de andre partiene, sier Blakkisrud, og legger til:

- Samtidig, hvis Putin ønsker en grunnlovsendring så får han den gjennom uansett.

Les mer på DN.no:

Har oppdaget nye «kjempevirus»

«Styltebussen» kan være en bløff  

25-åring arver milliardformue  

 Storstilt pengetrykking og rekordlave renter: - Alt er definitivt ikke helt som det skal være  

Utbyttefest for gründertrio  (DN+)

Se DNs boligspesial: Norges mange boligmarkeder

Anbefalt fra DNtv: Bli med på Sunnivas ferd gjennom ett av verdens hardeste triatlon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

DN Ekspress er et nyhetsbrev fra Dagens Næringsliv. Få DN Ekspress rett i innboksen din til morgenkaffen eller bussturen, alle kan registrere seg her.

 

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.