– Jeg tror at den britiske regjeringen er livredd for at volden skal eskalere igjen. Derfor tror jeg at de vil gjøre det de kan for å få til en eller annen spesialordning for Nord-Irland slik at det ikke igjen blir fysiske stengsler ved grensen mot Irland, sier førstelektor Jan Erik Mustad ved Universitetet i Agder, som har fulgt nordirsk politikk tett i flere tiår.
Vil ha spesialavtale
I folkeavstemningen 23. juni stemte et klart flertall, 56 prosent av nordirene, for å forbli i EU. Men et flertall av det britiske folk ville det som kjent annerledes.
– Nord-Irland må få en spesialavtale med EU. Theresa May sier at brexit betyr brexit, men så langt er jeg bekymret for at brexit betyr katastrofe for det irske folk, sier Nord-Irlands viseførsteminister Martin McGuinness til avisa The Guardian.
I denne saken får Sinn Fein-lederen støtte fra sin motpart, førsteminister Arlene Foster, som er leder i unionistpartiet DUP. De to er uenige om det meste, men har sammen skrevet et brev til statsminister Theresa May der de uttrykker bekymring for hva som skjer etter brexit. De peker på at Nord-Irland er unikt siden det er den eneste delen av Storbritannia som har grense mot et annet EU-land.
– Grensen må ikke bli en katalysator for ulovlig aktivitet eller nøre opp under dem som ønsker å undergrave fredsprosessen, skriver de to, ifølge BBC.
Sterke følelser
I sitt svar skriver May at den britiske regjeringen vil jobbe for at dagens avtale om fri flyt mellom Nord-Irland og Irland blir videreført.
– Ingen ønsker at gårsdagens grenser skal bygges opp igjen, sa May etter et møte med de to nordirske lederne kort etter at hun hadde tatt over som britisk statsminister.
Storbritannia og Irland har hatt en avtale om åpen grensepassering siden 1923. Men under The Troubles, den 30 år lange blodige konflikten i Nord-Irland, var det høye vakttårn og væpnede britiske soldater ved grensene. Å gjeninnføre fysiske stengsler ved grensen er derfor ikke bare et økonomisk, men også et svært følelsesladet tema som bringer tilbake vonde minner for svært mange nordirer.
Uansett hva som skjer ved grensen vil Nord-Irland bli rammet svært hardt økonomisk av en britisk EU-utmelding. Jan Erik Mustad peker på at provinsen sammen med Skottland og Wales regnes som utkant og får ekstra midler fra EU.
Mister milliarder
Årlig får Nord-Irland 500 millioner pund – 5 milliarder kroner – i EU-midler. Rundt 70 prosent – 350 millioner pund – går til Nord-Irlands 38.000 bønder, ifølge The Guardian.
– Frykten er at økt arbeidsløshet kommer til å få anti-fredselementer til å blomstre. Jeg tror ikke det er noen fare for at Nord-Irland vender tilbake til de voldelige tilstandene vi så på 1970- og 80-tallet, men frykten er at usikkerheten kan true den politiske orden som langfredagsavtalen la opp til, sier Mustad.
2. november møtes leder fra både den britiske og irske regjering i Dublin for å diskutere veien videre etter brexit.
– For den britiske regjering er det helt avgjørende å ha den irske regjering med på laget, sier Jan Erik Mustad
Les også: May holder brexit-møte med førsteministrene
Sikkerheten økes på Londons undergrunnsbane
Donerer milliardsamlingen sin til Paris
Se DNtv:
