Onsdag formiddag presenterte Vitenskapskomiteen for mattrygghet sin sammenligning av økologisk og konvensjonell mat og matproduksjon. For økomat-entusiastene er konklusjonene nedslående lesning.

Rapporten viser at det ikke kan påvises noen positiv helseeffekt av økomat.

– Basert på forskningen som finnes i dag, er det ikke grunnlag for å si at økologisk mat er bedre eller dårligere for helsen enn konvensjonelt produsert mat. I noen studier er det indikasjoner på at økologisk mat kan ha en positiv effekt på immunsystemet, men funnene er for få og for sprikende til at vi kan trekke noen konklusjon, sier Bjørn Næss, medlem av hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen.

Men trøsten for økomat-tilhengerne finnes i ordene «basert på forskningen som finnes i dag». Komiteen skriver at finnes få vitenskapelige studier som sammenligner helseeffekten av økomat og konvensjonell mat.

Forskningen viser at det er små forskjeller i innholdet i økomat og annen mat. Næringsinnholdet og andre innholdsstoffer er omtrent det samme.

En tydelig forskjell handler om rester fra sprøytemidler. Økologisk mat inneholder – naturlig nok – mye mindre rester av plantevernmidler. Spørsmålet er om det spiller noen rolle. Også mengden plantevernmidler i konvensjonell mat ligger under nivåene som gir økt helserisiko, slik helsemyndighetene har definert dem.

Vitenskapskomiteen har laget en beregning av hvor mye plantevernmiddelrester forbrukere i Norge får i seg. Resultatene viser at «norske forbrukere får i seg lite plantevernmiddelrester, enten de spiser konvensjonell eller økologisk mat».

Mange som velger økologisk mat, viser til at økologisk produksjon gir bedre dyrevelferd. Men også der er konklusjonen fra Vitenskapskomiteen at forskjellene er små. Økologiske kuer har mindre jurbetennelse, men mer melkefeber. Ikke vet jeg hva som er verst.

– Forskningen viser at det generelt er liten forskjell i velferden til husdyr i økologiske og konvensjonelle besetninger i Norge. Forskjellene i velferd er størst i fjærfeproduksjon, sier Næss i pressemeldingen fra Vitenskapskomiteen.

En forklaring fra komiteen er at reglene for dyrevelferd i konvensjonell produksjon er strengere i Norge enn i andre europeiske land.

Rapporten kommer til å bli politisk viktig. Mens de rødgrønne satte et mål om at 15 prosent av matproduksjon og -forbruk skal være økologisk innen 2020, har Fremskrittspartiet og Høyre ikke noe slikt mål. Landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) har dermed fått servert et solid knippe argumenter for hvorfor hun kan la den ambisjonen ligge.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.