Gunn Wærsted, sjef for Nordea Norge, tar i et innlegg i DN til orde for en «endring i nordmenns sparekultur». Mens nordmenn sparer i egen bolig og plasserer overskuddslikviditet i banken, sparer dansker og svensker i større grad i fond. Wærsted går blant annet i rette med mediene og etterlyser en «mer balansert dekning av lån og sparing».

«Veldig mange tar ikke sin viktigste økonomiske beslutning på riktig grunnlag», skriver Wærsted med åpenbar adresse til landets avisredaksjoner.

Les hele innlegget her: Norge trenger ny sparekultur dn+ (krever innlogging)

Nordeas toppsjef vet mye om nordmenns frykt for å tape penger i aksjemarkedet. Bankene tjente i mange år gode penger på å utnytte denne frykten gjennom å selge strukturerte spareprodukter som bankinnskudd med aksjeavkastning. Siden produktene lokket med gevinst uten fare for at pengene gikk tapt, var de skreddersydd for norske sparekultur.

Det bankene ikke snakket så høyt om var hva denne beskyttelsen egentlig kostet. Flere av disse produktene hadde en forventet avkastning som ikke var særlig høyere enn den utskjelte banksparingen. Dette var imidlertid helt umulig for et vanlig menneske å forstå ut fra bankenes produktbeskrivelse. Når de i tillegg ble kombinert med lånefinansiering grenset de til rent lureri, siden kunden da betalte banken et fett honorar for å få lov til å låne penger som siden ble plassert som innskudd i samme bank.

Les også: - Jeg har ikke sett noen nordmenn som har blitt rike av å spare på konto

En rådgiver som er opptatt av at folk tar beslutninger på «riktig grunnlag», ville rett og slett ikke anbefalt slike produkter. Dersom kunden ønsket lav risiko burde rådet heller vært en mindre andel i et bredt aksjefond, fortrinnsvis et med lavere honorarer enn de bankene tradisjonelt har solgt.

Det var imidlertid ikke rådet Nordea og andre banker ga i årene før finanskrisen. Wærsted må gjerne i ettertid forklare sparekulturen blant norske bankkunder med at privatøkonomiske råd i mediene er for dårlige. De fleste har rom for forbedringer. Denne avis har i årenes løp advart folk mot å investere i kompliserte produkter de ikke forstår.

Banksjefenes troverdighet ville vært større dersom de hadde gjort det samme.

Les også på DN.no:

Bremser oljeinvesteringene

Bratt ned, så opp igjen for norsk økonomi

Glem gullårene før finanskrisen. De tjener mer i dag - før 2014 er omme  

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.