De siste årene har det skjedd en rask økning i bruken av trevirke som erstatning for kull i kullkraftverk, særlig i Europa. På grunn av det voksende omfanget må råstoffet i stor grad importeres. Mye kommer fra USA der til dels gammel skog med et rikt biologisk mangfold, noen ganger endog i våtmarker, hugges for å bli brent i europeiske kraftverk.

Omfanget av det som skjer, kan illustreres med kraftverket Drax i Yorkshire i England. Dette kraftverket, som dekker om lag fem prosent av strømforsyningen i Storbritannia, er blitt ombygd fra å være et rent kullkraftverk til i dag i første rekke å være et trekraftverk.

Og det bruker mye trevirke. Bare dette ene kraftverket bruker nå rundt 19 millioner kubikkmeter trevirke i året. Det er betydelig mer enn all hugst i hele Storbritannia og nesten dobbelt så mye som hugsten i vårt eget skogrike land.

Hvis bioenergi ble laget av rester fra skogindustrien som ellers ikke ville hatt noen anvendelse, ville alt vært vel og bra. Men vi har for lengst forlatt det stadiet. For å tilfredsstille kraftverkenes etterspørsel etter trevirke, må man derfor hugge mer skog. Det er kjernen i problemet.

Dette er også bakgrunnen for at en gruppe på 16 forskere fra sammenslutningen av de europeiske vitenskapsakademiene (EASAC) tidligere i høst publiserte en artikkel der hovedbudskapet er et bekymringsfullt misforhold mellom kunnskap og politikk når det gjelder bioenergi. Lars Walløe, tidligere preses i Det Norske Videnskaps-Akademi, er en av forfatterne.

Forbrenning av trevirke gir høyere CO2-utslipp enn å brenne kull, regnet i forhold til energiutbyttet. Hadde trærne på kort tid vokst opp og fanget tilbake alle CO 2-utslippene, ville ikke det vært noe problem. Men i virkelighetens verden vil en skog der det hentes ut mye biomasse, til enhver tid ha mange hugstflater eller flater med ung skog.

En skog som drives intensivt, vil derfor lagre mindre karbon enn en skog som får stå eller drives mindre intensivt.

Resultatet er at økt bruk av trepellets i stedet for kull vil gi en mellomliggende fase med mer CO2 i atmosfæren. EASAC-forskerne fremhever at det etter hvert er kommet mange forskningsbidrag som viser at denne fasen er så lang at den storstilte satsingen på bioenergi forsterker i stedet for å redusere klimaproblemet. Forskerne vektlegger sterkt Parisavtalens krav om raske utslippsreduksjoner.

Selv om vi ikke har kullkraftverk i Norge, har advarslene fra EASAC høy relevans for norsk klimapolitikk. Spesielt gjelder det planene om å etablere en ny norsk industri for produksjon av biodiesel fra trevirke.

Bergene-Holm har flere produksjonsanlegg på tegnebrettet, mens Statkraft og Södra er i gang med å bygge et pilotanlegg på Tofte. For øyeblikket kan det se ut som om dette bare er begynnelsen.

I den tro at dette er et klimatiltak, gir Enova omfattende økonomisk støtte. Det er imidlertid tre fundamentale forhold som gjør at produksjon av biodiesel fra trevirke slett ikke er et klimatiltak, men tvert om vil gi en enda verre klimaeffekt enn satsingen på pellets som erstatning for kull.

  • Å lage biodiesel av trevirke er svært energikrevende. Rundt halvparten av energiinnholdet i trevirket går med i prosessen. Mengden fossil diesel som kan substitueres vekk, blir derfor tilsvarende liten.
  • CO2-utslippene ved forbrenning av fossil diesel er lavere enn ved forbrenning av kull. Alt i alt vil biodiesel derfor eliminere betydelig mindre fossile CO2-utslipp enn trepellets som erstatter kull.
  • Den biomassen man skal bruke, er en internasjonal handelsvare. Man må altså hente råstoffet fra det samme markedet som Drax og andre kombinerte kull- og trekraftverk opererer på. Dersom EASAC har rett i at satsingen på trepellets som erstatning for kull forsterker klimaproblemet, er dette derfor i enda sterkere grad tilfellet for den planlagte satsingen på biodiesel i Norge.

EASAC-forskernes artikkel må ikke misforstås som et argument for å fortsette å la kull være den viktigste kilden til elektrisitetsproduksjon. Deres poeng er at den politikken vi fører, må være fundert i vitenskapelige konsekvensanalyser. Det er ikke dagens politikk, heller ikke planene om produksjon av biodiesel av trevirke i Norge.

Hva skal vi så gjøre?

Her må man huske på at biodiesel fra trevirke uansett aldri kan erstatte en veldig stor andel av oljeforbruket, nesten uansett hvor mye skog vi hugger. Det er derfor ikke veldig store avgiftsøkninger som må til for å få en like stor nedgang i bruken av fossil olje som man kan oppnå ved å fase inn biodiesel fra trevirke.

Situasjonen vi er kommet i, reiser et viktig spørsmål. Hvordan er våre politikere og næringsliv blitt villedet til å tro at det er et godt klimaprosjekt å lage biodiesel av trevirke?

Om klimapolitikken skal være mer enn retorikk, bør de droppe disse planene så fort som mulig.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.