Torsdag er det rentemøte i Norges Bank. Selv om renten sannsynligvis ikke røres på dagens møte, har Norges Bank signalisert at renten skal opp med to prosentpoeng i løpet av de neste to årene.

Men skal renten virkelig så mye opp som Norges Bank sier?

Utviklingen i renteeksponeringen til norske husholdninger de siste årene tyder på at renten virker kraftigere enn det Norges Bank ser for seg. Det er gode nyheter for husholdninger med mye lån.

Så hvordan påvirker renten husholdningene?

Martin Blomhoff Holm
Martin Blomhoff Holm

Mine medforfattere og jeg undersøker hvordan uventede økninger i sentralbankens styringsrente påvirker norske husholdninger, i en nylig publisert forskningsartikkel (Holm, Paul og Tischbirek, 2021). Hovedfunnene kan oppsummeres slik:

  • På kort sikt (0-2 år) virker høyere renter primært gjennom den såkalte cashflow-effekten, der husholdningenes respons er bestemt av deres beholdning av lån og bankinnskudd. Husholdninger med mye lån får økte rentekostnader og bruker mindre penger, mens husholdninger med mye bankinnskudd får økte renteinntekter og bruker mer penger.
  • På lengre sikt (2-5 år) virker renteendringer også gjennom lønnsdannelsen. Høyere rente svekker aggregert etterspørsel og demper dermed lønnsveksten – som igjen påvirker forbruket.

Ved første øyekast kan disse resultatene virke opplagte. Det artikkelen vår viser, er at det er nettopp disse kanalene som er viktigst, ikke de mange andre mulige kanalene renten kan virke gjennom.

Hvis økte renter virker primært gjennom cashfloweffekter, slik våre resultater antyder, finnes det en enkel tommelfingerregel for rentens virkning på husholdningenes forbruk:

Rentens virkning på forbruk = – renteendring * renteeksponering * marginal konsumtilbøyelighet

Renteeksponering kan måles ved husholdningenes netto gjeld, altså gjeld minus bankinnskudd som andel av disponibel inntekt. I dag er renteeksponeringen på 140 prosent, det vil si at husholdningenes netto gjeld er 1,4 ganger inntekten.

Med to prosentpoeng høyere rente vil husholdningenes disponible inntekt falle med rundt 2,8 prosent.

En endring i disponibel inntekt påvirker forbruket. Denne effekten måles ved det vi kaller den marginale konsumtilbøyeligheten, det vil si hvor mye en endring i inntekt påvirker forbruket. Hvis man anslår en marginal konsumtilbøyelighet på 50 prosent (basert på tall for norske lotterivinnere fra Fagereng, Holm og Natvik, 2021), så vil to prosentpoeng høyere rente redusere forbruket med rundt 1,4 prosent av disponibel inntekt.

Vi vet ikke hvor mye Norges Bank mener renten påvirker forbruket. Men i tilgjengelige kalibreringer av Norges Banks modell for pengepolitisk analyse (Kravik og Mimir, 2019) fører to prosentpoeng høyere rente til at forbruket faller med rundt 0,5 prosent.

Det er derfor nærliggende å tro at Norges Banks anslag for konsumvekst i år og neste år er for optimistiske.

Og hvorfor undervurderer Norges Bank rentens virkning?

Siden 2000 har husholdningenes renteeksponering mer enn doblet seg. Det betyr at rentens virkning på forbruket er mer enn dobbelt så sterk i dag som for 20 år siden.

Sentralbanken bruker empiriske modeller basert på historiske data for å anslå rentens virkning. I dag vil disse modellene undervurdere rentens virkning fordi de baserer seg på historiske perioder der renten virket svakere. Det er i så fall på høy tid å oppdatere modellrammeverket.

Hvis Norges Bank undervurderer rentens virkning, bommer banken på rentebanen også. Dette betyr at renten skal mindre opp fremover enn det Norges Bank planlegger.

Dette betyr at renten skal mindre opp fremover enn det Norges Bank planlegger

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.