Klager på skatten og det man får igjen fra stat og kommune preges nødvendigvis av subjektive vurderinger, blant annet av hva som konkret ligger i å yte etter evne og få etter behov. Et objektivt og relevant utgangspunkt for debatt om hvor mye velferdsstaten gir og tar vil være tall som svarer på følgende spørsmål:
Gitt videreføring av dagens skattesystem, velferdsordninger og adferd, hvor mye vil gjennomsnittspersonen født i 2020 bidra til offentlige utgifter i løpet et liv i Norge, og hvor mye av dette vil dekkes av personens bidrag til skatteinntekter?
SSBs Økonomisk utsyn over 2021 viser de siste svar Birger Strøm og jeg har på dette: Målt i 2020-kroner blir livsløpsbidraget til utgifter 28 millioner. Tilsvarende skattebidrag blir kun 18 millioner.
En ubetalt skatteregning på ti millioner bør skjerpe kravene til begrunnelse for klaging over skatten.
Statens bruk av oljepenger vil dekke en del av denne regningen. Vi anslår at med lik fordeling på alle innbyggerne, vil de årlige uttakene på tre prosent av Oljefondet dekke vel fire millioner av livsløpsutgiftene. Når norskfødte etterlater seg en skatteregning på nær seks millioner, vil ikke bare offentlige finanser svekkes av at befolkningen eldes, men også av flere fødsler når man ser langt nok frem.
Økende ubalanse i offentlige finanser skyldes først og fremst at dagens norske velferdsstat (les: politikere) gir mye mer enn den tar – ikke at det er noe «galt med folket», selv om yrkesdeltagelsen bør økes i en del grupper.
Den ubetalte skatteregningen er summen av norskfødtes bidrag til offentlige nettoutgifter på hvert alderstrinn etter at de er vektet med andelen som overlever. Disse vises i figuren, der alder øker langs den vannrette aksen.
- Alderspensjonistene mottar mest offentlig velferd, men utgiftene til unge er også store.
- Først som 25-åring blir det årlige skattebidraget større enn utgiftsbidraget.
- Det tar 52 år før de akkumulerte skattebidragene har dekket utgiftsbidragene.
Kjønnsspesifikke beregninger viser at norskfødte menn går så vidt i pluss ved livets slutt når man tar hensyn til oljepengebruken, mens kvinner har nær 13 millioner opp til balanse.
Hovedkilden til kjønnsforskjellen er livsløpsbidraget til skatter. Bidraget er ti millioner høyere for menn, fordi de fortsatt har lengre arbeidstid og bedre betalte jobber. Utgiftsforskjellen på cirka tre millioner skyldes at kvinner lever lengre, føder barn, har høyere sykefravær og blir tidligere uføretrygdet.
For ordens skyld: Tall for offentlige finanser måler ikke samfunnsøkonomisk lønnsomhet.
Med dagens skatte- og velferdssystem må altså gjennomsnittlig yrkesinntekt for alle innbyggere være nær snittet for norskfødte menn for at skatteregningen skal være betalt før man dør. Det kan neppe skje ved at kvinner kopierer menns yrkeskarrierer, fordi menn da må overta jobber som kvinner forlater, i hjemmet og i helse og omsorg. Da endres ikke gjennomsnittet.
Norges offentlige finanser er i dag eksepsjonelt solide. Fremover, særlig etter 2030, vil offentlige utgifter vokse klart sterkere enn skattegrunnlagene. I «basisforløpet» i Perspektivmeldingen 2021 passerer overskridelsen av handlingsregelens underskuddskrav 5,6 prosent av Fastlands-Norges bnp i 2060. Hvorfor blir ikke veksten enda sterkere i lys av den høye ubetalte skatteregningen?
Svaret ligger i demografien: Dagens nyfødte kan forvente at den yrkesaktive livsfasen, 20–66 år, vil utgjøre vel 50 prosent av deres leveår. Dette er lavere enn den andelen aldersgruppen 20–66 år vil utgjøre av befolkningen hvert år fremover mot 2100. I dag er denne andelen vel 61 prosent, som tilhører det historiske toppsjiktet. Selv om aldringen vil senke andelen forbi 54 prosent i 2060 til 52 prosent i 2100, vil aldersstrukturen ut dette århundret bidra til at offentlige finanser blir sterkere enn i det bildet som tegnes av livsløpsbidragene.
Det betyr ikke at det blir lett å overholde handlingsregelen fremover. Et inndekningsbehov på 5,6 prosent av Fastlands-Norges bnp ville i dag tilsvart vel 32.000 kroner per innbygger, og rundt det dobbelte per yrkesaktiv.
Dagens protester mot økte energipriser gir et forvarsel om motstanden som vil møte fremtidige skatteskjerpelser og/eller velferdskutt.
Folk må bli mer opplyst om hvor mye man får igjen for skattepengene, og politikere må ikke fremstille offentlig ytelser som gratis når regningen belastes andre enn mottagerne.
Dagens protester mot økte energipriser gir et forvarsel om motstanden som vil møte fremtidige skatteskjerpelser
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.