Bakgrunnen for min påstand er at en sentral del av gjennomslaget fra renter til aktivitet, og videre inn til inflasjonen, går gjennom belånte husholdningers etterspørsel. Høyere rente bidrar til høyere lånekostnader, og dermed til redusert kjøpekraft. Det bidrar til å dempe forbruket av varer og tjenester, og boliginvesteringer. Slik kjølner temperaturen i økonomien og arbeidsmarkedet. Lønnsveksten, og dermed også bedriftenes kostnadsvekst, avtar.
Bedriftene finner det dessuten ikke like lett å heve prisene ut til forbrukerne når etterspørselen svekkes.
Faktum 1: Jo høyere gjelden er, desto sterkere virker renten på etterspørselen.
Norske husholdninger er som verdensmestre å regne når det gjelder gjeldsopptak. I 2021 var gjelden 2,5 ganger så høy som netto disponible inntekt. Bare våre skandinaviske naboer, samt Nederland, er i nærheten av dette.
Amerikanske husholdninger, derimot, har en moderat gjeldsbyrde, både i forhold til andre land og i forhold til egen historie. Etter kraftig nedbygging i årene etter finanskrisen var deres gjeld kommet ned på et nivå på linje med netto disponibel inntekt i 2021. Det er den laveste gjeldsgraden siden begynnelsen av 2000-tallet.
Faktum 2: Jo høyere andel flytende renter, desto raskere virker renten på etterspørselen.
I Norge har «alle» flytende rente på sine boliglån. Det vil si, i 2021 var andelen på 94 prosent. Norges Banks meldinger om rentehopp eller -kutt får dermed normalt kjapt og tydelig utslag i husholdningenes økonomiske situasjon. En oppgang i styringsrenten til 2,50 prosent, slik planen er i øyeblikket, vil trolig doble en gjennomsnittshusholdnings renteutgifter som andel av disponibel inntekt, til ti prosent. Det er på linje med nivået før finanskrisen, da renten var dobbelt så høy, men gjeldsbyrden vesentlig lavere enn i dag.
I USA, derimot, har bare 15 prosent av boliglånene flytende rente. Og i motsetning til i Norge, der de som binder renten typisk inngår en fastrenteavtale med 3–5 års løpetid, er det i USA vanligst å binde renten over en trettiårsperiode. De mange husholdningene som allerede har et boliglån med en fastrenteavtale med lang varighet påvirkes ikke i det hele tatt av en oppgang i Feds styringsrente.
De som skal ut og kjøpe bolig og inngå nye renteavtaler, står overfor høyere kostnader når Fed hever sin styringsrente. Med et forbehold: Så lenge rentene med lange løpetider også stiger. Det er langt fra gitt. Vi har sett perioder der en skjerpet renteretorikk fra Fed har vært ledsaget av stagnasjon, eller til og med fall i lange renter. Forklaringen er at investorene ser for seg at renteoppgangen blir i kraftigste laget, med en resesjon som følge, slik at rentene ventes å falle igjen om ikke altfor lang tid.
I tillegg ser kombinasjonen av dagens galopperende inflasjon og kulturen med lange fastrentebindinger ut til å gi noen spesielle utslag for tiden. Det ryktes at amerikanerne, på tross av en solid økning i nivået på fastrenten, ser på kjøp av egen bolig som en slags forsikring mot stadig mer uforutsigbare bokostnader. Husleiene er nemlig også på tydelig vei opp, og selv om fastrentene har steget mye det siste året, har man i det minste full forutsigbarhet i sine fremtidige boligkostnader om man velger å gå fra å leie til å eie.
De store forskjellene i gjeldsnivå og fastrentebindinger har konsekvenser for renteutsiktene i USA versus i Norge.
I USA har Federal Reserve nå kun ett mål for øye: å få tilbake prisstabilitet. I tiden som kommer, skal en serie av «jumbohevinger» på et halvt prosentpoeng leveres, og planen er å gå fra full gass til lett brems i pengepolitikken. Med lite rentesensitive husholdninger kombinert med uvanlig store spareoverskudd etter pandemikrisepolitikken, er det likevel uklart hvor raskt og hvor mye den nedkjølende effekten, og dermed bremsen inn på fremtidig inflasjon, vil slå til.
Med så uklar gjennomslagsmekanisme blir det ekstra krevende å manøvrere inn mot en myk landing.
Her hjemme erfarer vi nå det samme som vi ser i de fleste andre rike land, om enn i en mildere form enn i USA. Konsumprisveksten overgår sentralbankers og analytikeres forventninger. Et stadig bredere spekter av varer og tjenester øker unormalt mye i pris.
Parallelt holder arbeidsmarkedet seg brennhett, en sikker oppskrift på økende lønnsvekst, og risiko for at inflasjonen holder seg høyere enn sentralbankens mål også over tid.
I motsetning til Fed-sjef Jerome Powell og hans lag, har Ida Wolden Bache og hennes lag full visshet om at de har særdeles effektiv ammunisjon på lager. De kan derfor trygt fortsette å heve renten i vanlige «kvartinger», for å kunne se an hvordan husholdningenes faktisk tilpasser seg et høyere rentenivå.
Det er ikke usannsynlig at renteøkningene kan komme hyppigere den nærmeste tiden, med rentehopp også på «mellommøtene». Men for verdens mektigste sentralbank fremstår «jumbohevinger» hverken som nødvendig eller hensiktsmessig.
De kan derfor trygt fortsette å heve renten i vanlige «kvartinger»
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.