Norges Bank har det siste året økt styringsrenten markert. Det merker både bedrifter og vanlige folk med lån. Mange ville nok foretrekke at renten fortsatt kunne holdes lav. Det er forståelig. Mer overraskende er det at renteoppgangen har møtt kritikk fra blant andre LO og blitt problematisert fra politisk hold.
I Stortinget er det fremmet forslag om justering av mandatet for pengepolitikken.
Etter finanskrisen i 2008 og helt frem til vinteren 2022 lå rentene i industrilandene, og spesielt i Europa, svært lavt, nær null eller lavere. Dette medførte at også rentenivået i Norge var lavt, selv om Norges Bank i perioder har utnyttet at Norge har en egen valuta til å holde et noe høyere rentenivå enn våre naboland.
Vedvarende lavt rentenivå har skadelige effekter på den finansielle stabiliteten. Det frister til låneopptak som ikke er bærekraftig over tid, og det blåser opp verdiene på aksjer og fast eiendom. Lave renter har dermed også uheldige fordelingseffekter.
I løpet av det siste året er utfordringene i pengepolitikken totalt endret. I kjølvannet av koronapandemien førte kombinasjonen av sterk etterspørselsvekst og problemer i leverandørkjeder til at internasjonale varepriser skjøt fart. Så kom den russiske invasjonen i Ukraina, som førte til at allerede høye energi- og råvarepriser gikk gjennom taket.
Oppgaven for sentralbanker var snudd; fra å få inflasjonen opp, til å søke å bremse en akselererende inflasjon, som i mange land er forsterket av høyt aktivitetsnivå og stramt arbeidsmarked. At rentene, også i Norge, i denne situasjonen skulle markert opp fra et unormalt lavt nivå rundt årsskiftet 2022/23, er åpenbart. At vi omsider har kommet bort fra et unormalt lavt rentenivå, er også i seg selv positivt.
Høyere renter virker dempende på den økonomiske aktiviteten, blant annet fordi det blir dyrere å håndtere lån. En rekke husholdninger merker nå at gjelden deres er tyngre å bære. Samtidig er renteoppgangen som har funnet sted, klart innenfor det intervallet som lånekunder skal testes for – og må være forberedt på – når de får innvilget banklån.
Dagens nominelle rentenivå er fortsatt lavere enn prisstigningstakten, og også lavere enn anslaget på lønnsveksten i 2023. I den forstand fremstår ikke dagens pengepolitikk som veldig stram.
For en liten åpen økonomi skaper sterke utslag i valutakursen særlige problemer for sentralbanken med sikte på å kontrollere inflasjonen. I løpet av 2023 har kronekursen svekket seg markert mot de fleste andre valutaer.
En rekke kommentatorer har i det siste påpekt at dette vil få Norges Bank til å sette renten enda mer opp. Norges Bank har selv vært tydelig på at valutakursen er en sentral størrelse, både når den vurderer prisutsiktene, og med tanke på utviklingen i realøkonomien. Men den har også gjentatte ganger understreket at den ikke vil la seg fange inn igjen i et system der en (indirekte) styrer pengepolitikken etter valutakursutviklingen.
Svak krone gjør importerte varer og tjenester dyrere og gir i dagens situasjon ekstra impulser til prisveksten innenlands. Men på et tidspunkt må en regne med at kursutviklingen stopper opp, eller snur. I så fall kan inflasjonsimpulsene en svakere krone gir, være midlertidige.
Hvis dette er sentralbankens vurdering, vil den se gjennom utslaget på prisveksten som er forårsaket av en svak valuta.
På den andre siden er en svak krone gunstig for den konkurranseutsatte delen av næringslivet. Da oljeprisen ble mer enn halvert i 2014, svekket kronen seg kraftig. Oljeprisfallet synliggjorde at norsk økonomi over tid trenger flere ben å stå på. Svakere krone stimulerer lønnsomheten i andre næringer. I årene etter 2014 har oljeprisen svingt opp og ned, men ikke endret bildet av at norsk økonomi vil måtte endres gjennom det grønne skiftet.
Kronekursen har i noen grad fulgt bevegelser i oljeprisen, men også svekket seg markert i perioder med internasjonal uro. Rentedifferansen mot utlandet har tilsynelatende hatt mindre betydning.
I kjølvannet av oljeprisfallet i 2014 reduserte Norges Bank styringsrenten for å stimulere aktiviteten, og for å «understøtte en passe svak krone». Forutsetningen for at dette var mulig var at partene i arbeidslivet viste ansvar og ikke krevde kompensasjon for økt prisvekst som følge av kronesvekkelsen.
I dag er avveiningene for sentralbanken mer krevende. Gjennom det siste året har høye importerte priser blitt veltet over i prisene på innenlands produserte varer og tjenester. Innenlandsk drevet inflasjon har skutt fart.
Årets tariffoppgjør peker videre mot en lønnsvekst på 5,5 prosent, som er klart høyere enn det som over tid er forenlig med en prisvekst på to prosent. Det vil kunne medføre at det vil ta tid å få ned inflasjonen mot målet. Det kan også bidra til å forklare noe av den siste tids kronesvekkelse.
Det indikerer i så fall at også aktører i valutamarkedet er opptatt av norsk næringslivs konkurranse- og omstillingsevne.
DNs finansredaktør: Den svake kronen gjør at vi alle blir litt fattigere:
.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.