Skatt på bedrifters overskudd er blitt redusert fra 28 til 22 prosent, i håp om at det skal øke investeringene i Norge. En fersk analyse fra Geir Bjertnæs i Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at investeringsveksten i perioden 2012 til 2017 er uteblitt – til tross for denne reduksjonen i selskapsskattesatsen.

Det er ikke overraskende. Jeg har argumentert for at formuesskatten er nøkkelen.

Underskogen i Norge er små og mellomstore bedrifter, med lokalt eierskap. Siden det som teller med når formuesskatten skal beregnes har økt de siste årene, har mange bedriftseiere fått høyere formuesskatt, tross lavere skattesats. Noen av disse privateide bedriftene ble hardt rammet av oljeprisfallet i 2014. Siden formuesskatten må betales uavhengig av om selskapet har overskudd eller ei, måtte noen eiere låne penger for å betale formuesskatten, og noen måtte selge bedriftene.

Ved salg kunne utenlandske eiere betale mer, siden nesten ingen andre land har denne type skatt.

Formuesskatt er en inntektskilde til staten, og den er ment å skulle utjevne forskjeller. Men for næringslivet er det problematisk at den kun rammer én av tre typer bedriftseiere. Hverken staten eller utlendinger betaler formuesskatt.

Det er bra at eiendom som investeringsobjekt skattlegges strengere. Men ved å øke verdien i formuesskatteberegningen av bygninger som huser industriproduksjon, har mange små industribedrifter opplevd at formuesskatteregningen har økt de siste årene.

Det har også rammet familieeide hoteller, som konkurrerer med utenlandske kjeder uten slik beskatning.

For å vise hvordan formuesskatten har økt for mange privateide bedrifter i Norge, har jeg lånt tall fra revisor Roald Viken i BDO Molde. Han har vist hvordan verdier og skatt for en typisk lokal industribedrift ser ut. Formuesskattegrunnlaget for eiendom har økt, og det gjør at formuesskatten for denne bedriften øker, til tross for lavere sats. Siden de fleste private eiere av bedrifter i Norge har det meste av sine verdier knyttet opp til bedriften de eier, må de ta ut utbytte av bedriften for å dekke formuesskatten.

For denne typiske bedriften betydde det at i 2017 måtte eieren ta ut et utbytte på 431.062 kroner for å betale skatten. Dette er penger som alternativt kunne blitt værende igjen i bedriften og blitt brukt til nyinvesteringer.

Tallene i eksempelet er sterkt forenklet, men viser en typisk situasjon som mange mindre privateide bedrifter rundt om i landet opplever. Merk også at aksjerabatten gjelder uavhengig av om du er passiv eier av aksjefond eller aksjer i utlandet, eller om du er aktiv eier i egen industribedrift.

For å styrke næringsliv, innovasjon og utvikling i lokale næringsklynger er aktive eiere en viktig brikke. De bidrar i tillegg til kapital med kompetanse, nettverk og styring og utvikling av bedriftene. Det er viktig at de tør å ta risiko. Formuesskatt bidrar til å redusere risikoviljen. I 2019-tallene ser vi at aksjerabatten reduserer formuesskatten noe.

Kanskje burde aksjerabatten for eierskap i egne industribedrifter økes?

Lavere selskapsskatt bidrar selvsagt positivt, og trolig ville investeringsviljen vært enda lavere uten nedgangen. At formuesskatten har økt siden 2013 for mange små industribedrifter- og for familiehoteller i distriktene – tror jeg ikke er så godt kjent.

Kristelig folkeparti har vært en forkjemper for å hjelpe små familiebedrifter og har ønsket å unnta arbeidende kapital fra formuesskatten. Alle ønsker innovasjon og omstilling. Til det trengs investeringsviljen, kompetanse og kapital. De som besitter denne kombinasjon er nettopp private lokale eiere.

Til forskere i SSB og andre steder vil jeg oppfordre til empiriske analyser av hvordan formuesskatten påvirker investeringsadferden. Ta kontakt med lokale revisorer. De kjenner næringslivet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

I likhet med Røkke har Olav Thon også en drøm å bygge et tårn. Bare ikke på Fornebu
—Men det får jeg ikke lov til, og det er ganske interessant.
01:33 Min
Publisert: