Extra virgin-olivenoljen er blitt en kulinarisk farsott. Med erklært helse i hver dråpe bytter stadig flere hobbygourmeter ut smøret i den tro at hjertet en dag vil takke dem. På ti år har nordmenn tredoblet inntaket av olivenolje - enda mer enn våre nordiske naboer og resten av Europa. Etterspørselen etter extra virgin - den olivenoljen som presses først - har vokst så raskt at Middelhavets olivenbønder ikke klarer å produsere nok.

Eller det vil si, de klarer ikke å møte etterspørselen med lovlige midler. Ifølge EU er ingen europeisk matvare mer utsatt for svindel enn olivenolje.

- Ingen kan vite sikkert at det de betaler for i butikken er ekte vare, konkluderer rådgiver Anders Taraldsen i Mattilsynet.

Italia tar en spansk en. Italia er verdens klart største eksportør av extra virgin-olje. Etiketten med bildet av den eldgamle italienske olivenlunden er illusjonen som hele den tradisjonstunge olivenoljebransjen er bygget på. På baksiden av flaskene står forkl#229en på hvorfor nettopp «extra virgin olive oil produced in Italy» er verd de ekstra kronene du må ut med for olje herfra: de håndplukkede olivenene som raskt bringes til pressing i steinmølle, før gastronomiske mestere komponerer de fineste blandingene.

Et mer passende bilde enn olivenlunden ville vært kolonnene av tankbiler lastet med utenlandsk olje som kjører inn i de hypermoderne fabrikkene til italienske storprodusenter som Filippo Berio og Bertolli. Erkeitalienske merkevarer selges til lyden av Vivaldi mens flaskene fylles med olje fra Spania, Tyrkia, Hellas og Tunisia, uten at det er påkrevet å trykke opprinnelsesland på flasken.

- Bare omlag 20 prosent av oljene vi bruker kommer fra Italia, innrømmer Gioia Giacobazzi, som er eksportsjef for Vest-Europa hos Salov, firmaet som eksporterer Filippo Berio til blant annet Norge.

- Det som teller er at det er italienske eksperter som blander oljen. Dette er noe alle de store produsentene gjør og er ikke noe vi holder skjult, sier hun til DN.

Allikevel, da to dokumentarer på statskanalen RAI påviste at den italienske olivenoljen i supermarkedene i virkeligheten kom fra utlandet, var det som å stå på Frognerseteren og rope at Gudbrandsdalsosten var laget i Latvia. Seerne var vantro.

- Hvem som helst kan sette hva som helst på etiketten - italiensk, kaldpresset, håndplukket rundt midnatt - men ingen kan bekrefte at det er sant, sa president Nicola Ruggiero i den italienske olivenoljeforeningen Unaprol, til RAI, ifølge en utskrift av programmet som kanalen la ut på nettet.

Heller ikke i Norge merkes flaskene med oljens opprinnelsesland. Unil, som importerer private merker som Eldorado og First Price for NorgesGruppen, sier det ville blitt for kronglete.

- De fleste masseproduserte oljer konkurrerer på pris og handler derfor olje der det er billigst. Det ville være et logistisk mareritt å merke om flaskene hver uke, sier markedssjef Nina Brendsrud-Andersen.

- Men dere sier dere ikke vil oppgi hvor oljen kommer selv om forbrukerne ber spesifikt om det?

- Det stemmer. Det er av hensyn til våre leverandører og konkurrentene i markedet.

The Italian Job. Men at du betaler noen ekstra kroner for italiensk olje som ikke kommer fra Italia kan være ditt minste problem når du handler extra virgin i nærbutikken.

I sin kommende bok «Extra Virginity: A Cultural and Criminal History of Olive Oil» beskriver journalisten Tom Mueller hvor enkelt det er å forfalske extra virgin-olje ved å blande inn annen olje og kamuflere den med kjemikalier.

I en artikkel i New Yorker i august viser Mueller hvor utbredt slik svindel er: Det er ikke tilfeldig at Don Corleone i «Gudfaren» ble skutt foran familiens olivenbutikk. Olivenolje er en favorittgeskjeft for mafiaen fordi den er mye dyrere enn andre oljer og samtidig så lett å forfalske.

- Verden, og særlig Italia, er full av skurker som selger deg skvip til luksuspris. Det er relativt enkelt og profitten kan sammenlignes med kokainsmugling minus risikoen, sier Mueller til DN.

Han forteller hvordan italiensk politi ved hjelp av dekkoperasjoner og avlytting har rullet opp flere gigantsvindler.

- De avslørte at hundretusenvis av tonn med tyrkisk hasselnøttolje gjennom dokumentforfalskning til sjøs mirakuløst var blitt forvandlet til olivenolje ved ankomst i Italia, sier Mueller.

Den falske oljen ble solgt videre til store matprodusenter som Bertolli, Unilever og Nestlé, som igjen solgte den til kunder over hele verden. Blant annet som extra virgin-olje.

Storprodusenten Leonardo Marseglia ble arrestert ifjor for organisert kriminalitet og skattesvindel i forbindelse med slike forfalskningssvindler. I et intervju med Mueller bidro han med følgende «unnskyldning»:

- 90 prosent av det som selges som extra virgin i Italia er i virkeligheten noe helt annet.

Juksevekst. Forsøkene på å ordne opp har så langt vært beskjedne. Problemet er at det i EU er produsentlandene selv som har ansvaret for kvaliteten i matindustrien. I Italias tilfelle er dette ingen fordel. Så halvhjertet har myndighetene fulgt opp jukset at mange regner dem som medsammensvorne.

En embedsmann i det italienske landbruksdepartementet sier til DN at landet mangler en fungerende nasjonal plan for olivenindustrien, bruker et utdatert subsidiesystem som innbyr til «kreativitet», og ikke makter å følge opp eksisterende lover som skal motarbeide svindel.

- Dessuten står embedsmenn selv ansvarlig for sine handlinger, slik at hvis jeg satte 2000 tonn mistenkelig olje i karantene, så måtte jeg selv erstattet alt sammen om det viste seg at jeg tok feil. Motivasjonen til å fronte en etterforskning flyter med andre ord ikke over, sier embedsmannen, som tror jukset vil tilta i årene som kommer:

- Den voksende etterspørselen etter extra virgin-olje kombinert med stadig mer tørke og skogbrann gjør at råvareprisene øker ytterligere. Så fristelsen til å jukse vil sikkert ikke avta.

Den nye landbruksministeren Paolo De Castro iverksatte i mars i år en offensiv mot det han kaller «uredeligheten» i olivenbransjen. Av nesten 10.000 olivenoljeprodukter som ble kvalitetstestet av myndighetene ble nesten hver tiende anmerket for «uregelmessigheter» som villedende merking, dårlig kvalitet og vareforfalskning. I april ble 205 av produsentene anmeldt, ifølge en pressemelding på departementets hjemmeside. I juni i år beslagla politiet tusenvis av tonn med feilmerket olje etter at en lokal kjøpmann i Puglia blåste i fløyten, ifølge en annen pressemelding. Ingen som DN har snakket med tror at anmerkningene og anmeldelsene vil føre til annet enn små bøter.

Utilstrekkelig møydomstest. De fleste olivensvindler kan faktisk oppdages gjennom en enkel kjemisk test.

Det er strenge kvalitetskrav til extra virgin. Oljen skal være fremstilt ved manuell pressing eller sentrifugering og være kaldpresset, det vil si ikke varmet opp over 27 grader. Dessuten skal det ved siden av strenge krav til smak tilfredsstille en rekke kjemiske krav, blant annet til syreholdighet. Alle para- ­me­terne kan påvirkes av kjemikalier. Og det er nok av kjeltringer som prøver seg.

For to år siden avslørte politiet gjennom kjemisk testing en omfattende kriminell organisasjon som farget soya- og rapsolje med kjemisk klorofyll, tilsatte kjemisk smak og solgte det i Europa som extra virgin.

Problemet er allikevel at de virkelig storstilte svindlene har vært langt mer sofistikerte. De foregår på høyteknologiske raffinerier, der extra virgin-oljen blandes ut med hasselnøttolje eller aromabehandlet olje fra olivenrester, såkalt pomace, som ikke kan kalles for olivenolje. Av og til brukes til og med såkalt lampante-olje - olivenrester som tilsettes løsningsmiddel og omtrent varmes opp med flammekaster for å tyne ut den siste olje - og som ikke kan selges som mat overhodet. Disse blandingenes kjemiske struktur er så likt extra virgin-olje at det er vanskelig å oppdage ved kjemisk testing.

Grumsete oljeindustri. Er det ingen som påser at olivenoljen vi kjøper på butikken er av så god kvalitet den sier på flasken? Ikke i Norge. Mattilsynet tester mat kun hvis de mistenker helsefare, ikke om det er ekte vare som selges. Men også en helsesjekk kan avdekke mye fusk.

Høsten 2001 ble det slått alarm hos Mattilsynet da man fant for høye verdier av det kreftfremkallende stoffet PAH i flere oliven-oljer. Det oppsiktsvekkende var at de fant PAH også i enkelte extra virgin-oljer. Det tilsier svindel.

- Giftstoffet PAH frigjøres når man bruker oppvarming i en tørkeprosess for å lage pomace eller lampante fra olivenrester. Slik olje er forbudt å selge i dagligvarebutikken. Hvis det dukker opp PAH i extra virgin-oljer, slik det gjorde her, dreier det seg om svindel, sier rådgiver Anders Tharaldsen i Mattilsynet.

Mattilsynet gikk ut og forbød omsetning av en rekke oljer, deriblant extra virgin-oljer av merkene Diana og Lio. Økokrim beslagla 4600 liter tyrkisk pomace i et varehus på Økern. Luxus Olivenolje, som fremdeles selges på Euroshop, ble også satt på forbudslisten, men har siden blitt friskmeldt. Det svenske Livsmedelverket kunngjorde i desember 2001 at masseproduserte extra virgin-oljer fra blant annet Filippo Berio og Zeta, som føres i Norge av Smart Club, ikke var godkjent. Senere ble Livsmedelverket dømt til å betale oppreisning til begge produsentene fordi de hadde brukt ikke-godkjente analysemetoder. Kommunikasjonsdirektør Nina H. Foss i CG Holding, som eier Smart Club, sier de gjør det som kan gjøres for å sikre at kvaliteten er som den skal på maten:

- Vi får jevnlig informasjon og laboratorietester fra våre leverandører om at produktene holder lovet kvalitet. I tillegg følger vi med på internasjonale varslinger og går aktivt inn på nettsidene til norske myndigheter for å sjekke eventuelle uregelmessigheter. Vi mener at informasjon om opprinnelse og sporbarhet er viktig for alle matvarer. En regelendring der det må opplyses om hvor olivenoljen kommer fra, og ikke bare hvor den tappes, er noe vi ønsker velkommen.

Det spørs om Foss får ønsket oppfylt. Etter skandalen fastslo Mattilsynet at noe måtte gjøres for å holde olivenoljene i norske butikker ren.

Lite har skjedd.

- Det tegnet seg et bilde av en uryddig bransje som trengte opprydding. Vi har ryddet opp i de høye giftverdiene, men også slikt kan rettes på med kjemikalier. Det sirkulerer helt sikkert extra virgin-olje av tvilsom kvalitet i norske butikker enda, sier Tharaldsen.

Mattilsynet har tilgang til teknologi som kan avsløre olivenoljesvindel hvis de bare hadde sjekket regelmessig, men den benyttes aldri, sier Tharaldsen.

- Vi hadde planer om et kvalitetssikringsprosjekt. Men det har bare ikke blitt prioritert. Det er bare å beklage for olivenelskere.

Dyrt er bra. Den eneste etiketten du til syvende og sist kan stole på, er prislappen. Det mener Mélanie Costaris-Novais, som er internasjonal innkjøpssjef for den franske spesialistkjeden Olivier & Co, som omsatte 220.000 liter extra virgin olivenolje ifjor:

- Hvis det koster 50 kroner for en liter olje så sier det seg selv at den ikke er god, sier hun og gir følgende råd: Studer etiketten nøye og stem med lommeboken. De gode oljene har pressdato, opprinnelseseiendommen, hvor mange liter som ble presset der og ikke minst holdbarhetsdato. Og smak godt etter: Uansett hvordan de store produsentene fikser oljen kan du alltid kjenne det på smaken.

- Har du smakt ekte olivenolje så vet du når noe er dårlig, sier Costaris-Novais til DN.

- Problemet er at de fleste ikke vet hva de går glipp av.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.