Oljeprisen brøt mandag gjennom 57 dollar fatet og var på sitt høyeste nivå siden sommeren 2015. Oppgangen fortsatte tirsdag med nordsjøoljen Brent opp 0,50 prosent til 59,39 dollar fatet.
Oljeanalytiker Thina Saltvedt i Nordea tror prisoppgangen kan fortsette, og trekker frem flere ting enn økende politisk uro:
– Vi beveger oss snart inn i vintersesongen, og oljeetterspørselen tar seg normalt opp hvis det blir en kald vinter. Nå stiger jo oljeprisen igjen, og det bør ha en dempende effekt på forbruksveksten på sikt. Men på kort sikt ser jeg for meg at oljeprisen kan stige over 60 dollar fatet, sier hun.
Oljeanalytiker Torbjørn Kjus i DNB Markets har ventet en oljeprisoppgang, og spådde en oljepris på 60 dollar fatet i fjerde kvartal.
– Jeg tror at denne prisoppgangen vil markedet være i stand til å holde på inn i 2018. Opec har vist god disiplin og deres uttalte mål er å holde oljeprisen over 60 dollar fater, sier Kjus.
Følg oljeprisen i DN Investor her.
Kjus legger vekt på at prisoppgangen denne gang har betydelig mer støtte i de fundamentale forholdene enn tidligere rallyer i oljeprisen det siste året.
Kraftig etterspørselsvekst i Kina
Oljeprisen steg denne gang etter at Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan klart og tydelig sa ifra at han ikke liker folkeavstemningen om Kurdistans løsrivelse fra Irak. Folkeavstemningen viste et klart flertall for selvstendighet.
Tyrkia truer med å stenge oljeeksporten fra Kurdistan, og man må helt tilbake til sommeren 2015 for å finne en like høy oljepris.
– Mest sannsynlig blir oljepriseffekten av dette kortvarig fordi tyrkerne også taper penger dersom de stenger ned den rørledningen, men noen ganger setter land politiske mål fremfor økonomiske, sier Kjus.
De viktigste årsakene til oljeprisstigningen ligger nok likevel i at oljemarkedet har strammet seg til betydelig i løpet av sommeren, påpeker Thina Saltvedt.
– De lave oljeprisene har gitt et kraftig hopp i i oljeetterspørselen – spesielt i Kina, men også i Europa og USA som følge av økt økonomisk aktivitet og ikke minst at amerikanerne igjen har begynt å kjøpe store bensintørste SUV-er. Men den største veksten i etterspørselen har likevel kommet fra Kina. Først og fremst for å bygge opp de enorme strategiske lagrene som landet bygger, sier hun.
Oljelagrene faller
– Dette rallyet er mer fundamentalt basert enn tidligere. Det viktigste å følge med på er strukturen på forwardkurven, og denne er nå i backwardation helt gjennom 2019, sier Kjus.
Backwardation innebærer at prisen på olje levert neste måned er høyere enn prisen på olje levert på senere tidspunkter. Dette er et tydelig signal om at det er høy etterspørsel og begrenset tilbud i spotmarkedet.
– En effekt av dette er at de globale oljelagrene reduseres. Det er nå et stort skift i hvordan oljemarkedet ser ut. Markedsaktørene priser også inn ytterligere lagertrekk, sier Kjus.
Han slår fast at dette er et tegn på at oljemarkedet er i ferd med å komme i balanse.
Tror oljeprisen vil holde seg høy
– Det betyr at tilbudet er lavere enn etterspørselen. Aktørene i oljemarkedet har lenge lurt på når markedet vil komme i balanse, og det ser ut til at dette nå er i ferd med å skje, sier Kjus.
I tillegg til god disiplin i Opec og fallende oljelagre, trekker Kjus også frem fortsatt fallende riggtall i USA og nedrevideringer av skiferoljeproduksjonen i USA som forhold som har bidratt til oljeprisøkningen.
– Disse forholdene gir også rom for at oljeprisen kan gå mer over tid, men prisøkningen utløser også aksjoner i markedet som kan ha en motsatt effekt, blant annet hedging-virksomhet. Markedet fremstår nå som overkjøpt, og på kort sikt er det sårbart for korreksjoner og gevinstsikring, sier Kjus.
Kjus holder foreløpig fast ved sitt oljepris-anslag på 60 dollar fatet for 2018.
Antall rigger som leies ut til skiferprodusentene følger oljeprisen med et etterslep på fire-fem måneder, og den siste tids prisoppgang vil sannsynligvis lede til en økt produksjon igjen om fire-fem måneder, påpeker Thina Saltvedt.
- I tillegg er det knyttet økende spenning til hvordan Irans rakettoppskyting og et forsurnet forhold til USA kan lede til nye sanksjoner mot landet og dermed igjen kan lamme landets oljeproduksjon. Konflikten og uroen rundt Nord-Irak kan derimot ha motsatt effekt. Den kan påvirke etterspørselen blant tre av verdens største oljeforbrukere: Kina, Sør-Korea og Japan, utdyper hun.
Hun legger til at Opec i tillegg har strammet inn ytterligere på produksjonen.
- De kuttet 82 prosent av hva de lovet. Saudi-Arabia reduserte oljeeksporten både i august og september, mer enn hva kuttavtalen skulle tilsi, slik at det har bidratt til å stramme inn markedet ytterligere, sier Saltvedt.(Vilkår)
