– Hva gjør du hvis du har ti sekker ved i garasjen og kommunen varsler fyringsforbud neste år? Du brenner opp veden nå!

Økonomiprofessor Klaus Mohn står på scenen under et oljeseminar i regi av advokatfirmaet Kluge i Stavanger. Han mener utsiktene til strengere klimareguleringer i fremtiden allerede får oljeselskapene til å legge om investeringsadferden og gire opp produksjonen på kort sikt.

– Det kalles det grønne paradokset. Man får en karbonlekkasje over tid. Oljeselskapene akselererer produksjonen, sier Mohn.

Tre strategier

Mohn, som er påtroppende rektor ved Universitetet i Stavanger, var tidligere sjeføkonom i daværende Statoil, og var medlem av klimarisikoutvalget som leverte sin rapport før årsskiftet. Han mener oljeselskapene allerede prioriterer tre typer investeringsprosjekter.

  • Oljeprosjekter som innebærer lave inngangsinvesteringer.
  • Prosjekter som raskt gir oljeproduksjon.
  • Prosjekter som innebærer fleksibilitet, og ikke binder opp kapital i tiår.

Disse tre faktorene gjør for eksempel investeringer i såkalte skiferbrønner på land i USA mer interessant, og svære offshore-utbygginger med flere tiårs horisont relativt mindre interessant for oljeselskapene.

– Vi ser tilpasningen allerede, sier Mohn.

Skifer og Opec

Parallelt med det såkalte grønne skiftet og bekymringene fra FNs klimapanel øker i alle fall oljeproduksjonen friskt. Så sent som i 2014 lå den globale oljeproduksjonen på 93 millioner fat til dagen. I 2020 vil produksjonen ligge 12 prosent høyere, på 104 millioner fat daglig, ifølge prognoser fra det amerikanske energibyrået Eia. Det aller meste av veksten er drevet av amerikansk skiferolje, som er gått fra null i 2005 å utgjøre rundt halvparten av USAs oljeproduksjon på 13 millioner fat neste år. Oljeprodusentene i Opec ga i 2014 opp å forsvare en høy oljepris, og droppet egne produksjonsbegrensninger. Oljeflommen økte ytterligere.

Mohn mener både skiferboomen og Opec-tilpasningen har en sammenheng med utsiktene til strammere klimareguleringer.

– Alle forsøk på å speede opp produksjonen nå, kan tolkes i dette bildet, sier Mohn til DN.

Den konkrete trusselen oljeselskapene står overfor, er svært høye CO2-avgifter eller et strengt kvoteregime. Hvis den globale oppvarmingen skal begrenses til 1,5 grader, må nemlig karbonprisen opp i 135 dollar per tonn, mot 25 dollar i dag, ifølge Det internasjonale energibyrået. Det vil både redusere omsatte oljevolumer og redusere prisene produsentene mottar.

Equinors finansdirektør Lars Christian Bacher holdt onsdag risiko-innlegg på Kluges oljeseminar i Stavanger.
Equinors finansdirektør Lars Christian Bacher holdt onsdag risiko-innlegg på Kluges oljeseminar i Stavanger. (Foto: Tommy Ellingsen)

– Det er derfor vi ser et voldsomt jag for å få ned kostnadene i oljeindustrien. Oljeselskapene med lavest produksjonskostnader vil overleve. Hvis karbonprisene øker, blir lave kostnader mye viktigere enn lave CO2-utslipp i egen utvinning, sier Mohn.

Har vridd seg

Equinors finansdirektør Lars Christian Bacher, som også stilte på det samme seminaret i Stavanger for å snakke om risiko, mener etterspørselsutsiktene for oljebransjen ikke er helsvarte selv med strenge klimareguleringer. Rundt halvparten av verdens petroleumsproduksjon går i dag til andre formål enn forbrenning. Petroleum inngår i alt fra kunstgjødsel til plast, og det markedet vil neppe forsvinne med det første.

Også Equinor vil pumpe mer olje fremover. I februar lovet selskapet tre prosent årlig vekst frem til 2025. Uansett mener Bacher at selskapet tilpasser seg en lavkarbonfremtid. Han viser for det første til at Equinor lenge har operert med en intern CO2-prisforutsetning på 55 dollar per fat i sine investeringskalkyler.

– Det er med på å drive frem en forbedring slik at en får ned CO2-utslippene per fat, sier Bacher.

– For noen år siden sa vi også at vi ikke kommer til å lete etter eller kjøpe tungoljefelt, sier Bacher.

I stedet har også Equinor investert tungt i skiferfelt på land i USA, og øker produksjonen både av skiferolje og skifergass der.

Ti prosent nedside for Equinor

I Equinors ferske bærekraftsrapport er klimarisiko et av de store temaene. En av simuleringene viser at selskapets portefølje kan bli ti prosent mindre verdt dersom fornybarscenarioet fra det internasjonale energibyrået IEA skal gjennomføres, sammenlignet med Equinors egne kalkyleforutsetninger. I denne kalkylen har selskapet basert seg på et scenario der den globale oppvarmingen begrenses til to grader, ikke til det vesentlig strengere halvannengradersmålet som er lagt til grunn i klimaavtalen fra Paris.

– Olje- og gassetterspørselen ville måtte være betydelig lavere enn i et togradersscenario, og som sådan kan den potensielle nedsiden for Equinor i en sensitivitetsanalyse forventes å være mer betydelig, heter det i Equinors bærekraftsrapport.

Selskapet vil ikke oppgi hvor stor verdi det setter på sin egen portefølje. I årsregnskapet er eiendelene verdsatt til 945 milliarder kroner og egenkapitalen til 337 milliarder kroner.

I grafene i rapporten er Equinor for øvrig opptatt av å vise at selskapet har stor fleksibilitet i investeringsbudsjettet ti år frem i tid. Selskapet vedgår også at CO2-utslippene i forbrenningen av olje og gass er det store problemet, ikke utslippene i produksjonen.

– Vi ser etter måter å samarbeide på med selskaper som bruker våre produkter, siden over 90 prosent av de totale utslippene fra olje og gass kommer fra deres bruk og ikke deres produksjon, heter det i rapporten, der karbonfangst og lagring, samt produksjon av hydrogen fra naturgass nevnes som mulige løsninger. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.