Ifølge China-Africa Research Initiative, var kinesiske lån til afrikanske land verdt 124 milliarder dollar i 2016. Under en Afrika-reise i mars i år advarte USAs tidligere utenriksminister Rex Tillerson mot det han fryktet var å overgi sin egen uavhengighet til Kina.

Lite tyder likevel på at Kina er i ferd med å miste grepet om kontinentet.

Afrikas nest største oljeprodusent er blant dem som merker det. Angolas økonomi kollapset under borgerkrigen, som tok slutt i 2002. Siden kom de til enighet om en låneordning med Kina der olje ble brukt som betalingsmiddel.

I perioden frem til 2008 steg oljeprisen fra rundt 34 dollar fatet til over 140 dollar.

– Da så jo lånene ut til å fungere fint, sier Jon Schubert, forsker ved Université de Genève i Sveits og forfatter av en bok om Angola.

Olje mot infrastruktur

Da oljeprisen senere stupte, ble stadig mer olje brukt til å nedbetale kinesiske lån og stadig mindre ble solgt på det åpne markedet. Det tæret på landets likviditet.

Landets gjeld til Kina er på 25 milliarder dollar, over 200 milliarder kroner. Ifølge Reuters gikk om lag halvparten av landets 60 månedlige oljelaster til det åpne markedet for fem år siden. I år skal antallet være under ti.

Selv med en økende oljepris, sliter Angola med synkende investeringer i landets aldrende offshore-anlegg, skriver Financial Times.

– Lånene er et resultat av en korttidsplanlegging over 12–14 år. Kina ville ha olje og Angola ville ha raske lån på egne betingelser til å ruste opp infrastrukturen, uten Det internasjonale pengefondet (IMF) hengende over seg. Med dagens situasjon, der mindre olje selges på det åpne markedet, gjør det også industrien mindre konkurransedyktig, sier Schubert.

Før sommeren slo den nasjonale avisen Expansão opp på fremsiden hvilke land Angola sto i gjeld til. Øverst sto Kina.

Konklusjonen var at hver angolaner «skylder» Kina 754 dollar – rundt 6300 kroner.

–Ikke veldedighet

En McKinsey-rapport fra i fjor viste at 10.000 kinesisk-eide firmaer opererer på kontinentet i dag. Angola er langt fra alene om å stå i gjeld til kineserne.

Beijing er nå blant Kenyas største kreditor, og lille Djibouti er i ferd med å havne i samme situasjon. Nigeria, Afrikas største økonomi, har begynt å introdusere kinesiske yuan på sitt eget marked, kort tid etter de inngikk en avtale med Kina om å styrke den bilaterale handelen, ifølge Quartz.

Lanre Akinola, redaktør i African Business Magazine, kaller kombinasjonen av afrikanske ønsker om utvikling og kinesisk velvillighet til å låne ut penger, for et ledelsesproblem.

–IMF har advart om at den afrikanske gjelden til Kina øker. Samtidig er det viktig å huske på at ansvaret ligger hos de enkelte landene, ikke i Beijing, Washington eller andre steder. Det høres kanskje urettferdig ut, men utviklingslån er ikke veldedighet, skrev Ankinola i et nyhetsbrev tidligere i måneden.

Gikk av etter 38 år

Tilbake i Angola er det snart ett år siden president José Eduardo dos Santos ga fra seg makten i landet. Han satt i 38 år, og var da den lengstsittende presidenten på kontinentet.

Etterfølger João Lourenço har blant annet sparket dos Santos' sønn og datter fra det statlige oljeselskapet Sonangol. Nå er det håp om at både oljesektoren og økonomien skal bedres.

– Det er fortsatt tidlig i presidentskapet, men det er små tegn til bedring. Det er gradvis blitt åpnet mer opp for investeringer, gjenetablering av samtaler med IMF og Verdensbanken, samt bilaterale avtaler. Samtidig er det høyst nødvendig at økonomien blir mer mangfoldig og mindre oljeavhengig, sier Jon Schubert.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Surdeigsskolen
Surdeigsskolen del 1: Surdeigsstarter, Martin Fjeld baker surdeigsbrød. Ille Brød i Oslo
02:19 Min
Publisert: