– Rent operativt har det vært et knallsterkt kvartal, sier Aker BP-sjef Karl Johnny Hersvik.
Med god drahjelp fra høye olje- og gasspriser, sammenslåingen med Lundin og det toppsjefen sier er en historisk god «oppetid», ble det gode sommermåneder for Kjell Inge Røkkes Aker BP.
Selv om både inntektene og resultatet før skatt kom inn noe lavere enn analytikerne ventet på forhånd, er det likevel liten tvil om at oljeselskapet har hatt et svært godt 2022 så langt.
I tredje kvartal omsatte Aker BP for 4,8 milliarder dollar, mens driftsresultatet endte på 3,95 milliarder dollar. Før skatt ble overskuddet på 3,8 milliarder dollar. Det betyr at Aker BP så langt i år har et resultat før skatt på 6,7 milliarder dollar, mer enn tre ganger så høyere enn fjorårets ni første måneder.
– Kvartalet har vært godt i den forstand at vi har hatt god produksjon og rekordhøy oppetid. 96 prosent gjennom kvartalet kan jeg ikke huske at vi har hatt i en tremånedersperiode før. Det er ganske sterkt, sier Hersvik.
Tatt på sengen
I disse dager er det innlevering av planer for utbygging og drift (PUD) som er det neste store for Aker BP.
Disse skal leveres inn før årsslutt, og i sluttspurten av arbeidet kom en uventet overraskelse fra regjeringen. Da den i oktober la frem statsbudsjettet for neste år kom det nemlig et forslag om å stramme inn den såkalte oljeskattepakken.
Innstramningsforslaget kom mindre enn tre måneder før oljeselskapenes frist for å levere inn utbyggingsplaner dersom prosjektene skal nyte godt av de midlertidige skattereglene.
– Det er noe med timingen. Det er «fair» å si at vi ble tatt på sengen. Vi ventet egentlig ingen endring i denne pakken. Når det kommer så tett opp mot gjennomføring som vi er nå, bare uker unna å levere PUDene, så blir det nok litt re-arbeid som vi ikke hadde planlagt. I gangene her er det nok mange som har lange dager nå, sier Hersvik.
Oljeskattepakken ble innført sommeren 2020 og har vært både omdiskutert og kritisert fra mange hold for å være for raus. Forslaget innebærer at friinntektssatsen reduseres fra 17,69 prosent til 12,4 prosent.
Regjeringens justeringer gjør den litt mindre lukrativ for oljeselskapene, og begrunnes med at olje- og gassprisene er mye høyere nå enn da pakken ble vedtatt et par måneder inn i pandemien for to år siden. Høyres Tina Bru sa til DN tidligere denne uken at Høyre er svært kritiske til at justeringen ble foreslått så tett på innleveringsfristen.
Hun kom da med to vilkår for å støtte endringene: at det stopper her og at selskapene får tre måneders utsatt innleveringsfrist.
– Vi legger til grunn at dette forslaget går gjennom. Problemet er ikke å regne ut hva effekten kommer til å bli, poenget er å forstå hvordan det påvirker beslutningsprosesser. Hvordan henger totaliteten sammen? Det er det som er utfordringen, sier Aker BP-sjefen.
Han legger til at siden endringen er på friinntekten, vil effekten det har på hvert enkelt prosjekt avhenge av flere ting.
– Det er ikke slik at dette gir én effekt på alle prosjektene. Derfor er vi opptatt av å bruke tid på å analysere hva dette egentlig betyr og hvordan det kommer til å spille seg ut.
Hersvik vil ikke konkludere med hva som eventuelt kommer til å ryke først, dersom forslaget viser seg å føre til at Aker BP må droppe prosjekter. Han er imidlertid klar på at ingen av de store, opererte prosjektene blir satt i spill som følge av innstramningsforslaget.
Ny produksjonsrekord
Slik Aker BP har for vane kom det allerede i forrige uke en oppdatering knyttet til produksjonen i tredje kvartal. Der ble det altså klart at Aker BP mer enn doblet produksjonen, med en produksjon på 411.700 fat oljeekvivalenter per dag.
Det er ny produksjonsrekord for Aker BP.
I andre kvartal i år var produksjonen på 181.300 fat per dag. Nedgangen da ble forklart å være på grunn av planlagt vedlikehold.
Den realiserte oljeprisen endte i kvartalet på 101,1 dollar per fat, ned fra 117,5 dollar per fat i andre kvartal. Den realiserte gassprisen endte på 280,9 dollar.
Selskapet varslet samtidig at nedskrivningene i tredje kvartal ble anslått til rundt 55 millioner dollar, eller rundt 576 millioner kroner. Verdijusteringen er knyttet til Ula-feltet, der selskapet i andre kvartal foretok en nedskrivning på fire milliarder kroner. Feltet er ventet å stenge i 2028, i stedet for 2032.
På spørsmål om hvordan utsiktene fremover ser ut, sier Hersvik at blikket skal løftes mot horisonten og vekstmuligheter skal identifiseres. Det kan blant annet innebære oppkjøp, som Aker BP har en viss historikk for å gjøre.
Likevel har ikke toppsjefen lukket øynene for det som ellers skjer i verden.
– Løfter man blikket utover Aker BP, så er bildet litt mer krevende. Høy volatilitet i eksternmarkedet på olje- og gasspriser og diskusjoner om hvordan Europa skal tilpasse seg den energirealiteten som man nå ser. Det har også vært diskusjoner rundt inflasjon, og det er fortsatt en sikkerhetssituasjon som er helt avklart.
Travelt år
Aker BP har hatt et begivenhetsrikt 2022, med oppkjøpet av Lundin som det store høydepunktet. Selskapet har nytt godt av den høye oljeprisen, og har en realisert pris på over 100 dollar fatet så langt i år.
For årets tre første måneder endte det med et rekordresultat, og et overskudd på over en halv milliard dollar, mens resultatet før skatt i andre kvartal endte på 1,1 milliard dollar. Så langt i år har Aker BP et resultat før skatt 6,7 milliarder dollar, mot et resultat før skatt på 1,8 milliarder dollar før skatt i samme periode i fjor.
Oljeselskapet leverte også i starten av august den første av en rekke planer for utbygging og drift (pud) i år, og også den første siden Aker BP slukte konkurrenten Lundin Energy og ble nest størst på norsk sokkel. Planen er for undervannsutbyggingene Trell og Trine, der Aker BP og partnerne Petoro og Lotos skal investere omtrent seks milliarder kroner.
Da oppkjøpet av Lundin ble gjennomført i slutten av juni, sa Aker BP at det har planer om å investere over 150 milliarder kroner i nye prosjekter frem til 2030. Målet er å øke produksjonen fra litt over 400.000 fat per dag (som allerede utgjør nesten ti prosent av Norges totale produksjon) til 525.000 i 2028.
I sommer ble det kjent at toppsjef Hersvik i fjor fikk en engangsbetaling på 113 millioner kroner fra Kjell Inge Røkke for det som ble beskrevet som «enestående prestasjoner».
Det er Røkkes Aker Capital som er største eier i selskapet, med drøyt 21 prosent av aksjene. Britiske BP er nest største eier med knappe 16 prosent, mens Lundin-familien nå eier drøyt 14 prosent.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.