Kjell Inge Røkkes oljeselskap Aker BP – som for noen uker siden kunngjorde sitt største oppkjøp noensinne med den planlagte overtagelsen av Lundin Energy – leverte nok et rekordresultat i fjorårets siste kvartal, godt hjulpet av både høye oljepriser og rekordsterke gasspriser.
Driftsresultatet før ned- og avskrivninger (ebitda) endte på 1,56 milliarder dollar, eller 13,8 milliarder kroner. Det er en oppgang fra 1,25 milliarder dollar i tredje kvartal, som hittil var det sterkeste resultatet noensinne, og fra 623 millioner dollar i fjerde kvartal i 2020.
Resultatet etter skatt ble på 364 millioner dollar, nesten en tredobling fra året før. Og for 2021 sett under ett var nettoresultatet nesten 20 ganger så stort.
Aksjen faller
Likevel sender markedet aksjen ned torsdag morgen. Etter en positiv start snudde oppgangen fort til nedgang, og aksjen falt 4,5 prosent på det meste. Ved lunsjtider var den ned 3,6 prosent.
Meglerhusene Carnegie, Sparebank 1 Markets og Norne peker alle på at investeringsanslaget for i år var høyere enn forventet, med 1,6 milliarder dollar, opp fra 1,4 milliarder i fjor. Og i presentasjonsmaterialet til selskapet kommer det også frem at investeringene frem til 2028 ligger på et høyere nivå enn for et år siden, sist selskapet la frem langsiktige mål. I tillegg er oppstart på oljeprosjektet King Lear utsatt fra 2026 til 2027.
Sparebank 1-analytiker Teodor Sveen-Nilsen sier til DN at han tror den negative reaksjonen på børsen skyldes en kombinasjon av disse elementene.
Flere spørsmål på selskapets analytikerkonferanse går også på selskapets investeringsplaner. Her svarer konsernsjef Karl Johnny Hersvik og finansdirektør David Tønne at nye investeringer er inkludert i de langsiktige planene, der King Lear for første gang er med i de langsiktige anslagene og Noaka-prosjektet er blitt større, slik selskapet meldte etter tredje kvartal.
– Det som har skjedd i all vesentlig grad er at vi har tatt om bord King Lear i prosjektporteføljen, sier Hersvik til DN etter presentasjonen.
Analytiker Oddvar Bjørgan i Carnegie gir Hersvik full støtte. I et notat torsdag ettermiddag sier han at han er nedringt av kunder etter aksjefallet, men at investeringsøkningene er tydelig kommunisert fra Aker BP tidligere.
– «Problemet» synes å være at noen analytikere ikke har inkludert disse høyere investeringene i sine estimater, skriver han.
Aker BP har tidligere luftet planer om å investere totalt 140 milliarder kroner i nye prosjekter frem til 2028, blant annet det store Noaka-prosjektet i Nordsjøen. Presentasjonsmaterialet torsdag kan tyde på at nivået nå er på cirka 17 milliarder dollar, eller omtrent 150 milliarder kroner. Hersvik vil ikke bekrefte det nøyaktige tallet, men legger til at en slik tolkning ikke er «helt på bærtur».
Equinor-utbytte
Aker BP, som er et av de mest toneangivende oljeselskapene i Norge de siste årene og ble til gjennom en rekke transaksjoner, er midt i en brytningstid. Like før jul kunngjorde selskapet at det kjøper hele Lundin Energys olje- og gassvirksomhet, som er konsentrert på norsk sokkel, for 125 milliarder kroner inkludert gjeld.
Allerede i forbindelse med den transaksjonen ble det klart at Aker BP ville øke sitt kvartalsvise utbytte med 14 prosent til 0,475 cent per aksje, og at det er det nivået som legges til grunn når utbetalinger til aksjonærene i det fusjonerte selskapet skal beregnes etter at transaksjonen er fullført i løpet av andre kvartal.
Aker BP gjentar det utbytteløftet i fjerdekvartalsrapporten, og Hersvik tror at markedet også kan ha reagert negativt på at selskapet ikke kom en liten bonus torsdag – slik storebror Equinor gjorde dagen før da det slo til med både økt utbytte og ekstrautbetaling, samt firedoblet tilbakekjøp av aksjer.
– Tilbakemeldingene vi har fått på morgenkvisten, er at hovedsaken er at man kanskje hadde forventet – spesielt etter Equinor sin annonsering her i går – at det skjedde noe lignende i Aker BP. Men vi har allerede annonsert økning av utbytte. Så jeg tror det var en overreaksjon, om jeg får love å mene noe om den effekten der, sier han om aksjefallet.
På et Teams-møte med pressen tidligere understreket Hersvik at selskapet prioriterer investeringer og gjeldsreduksjon.
– Som mange andre i denne industrien leverer vi ekstremt gode resultater. Men vi har tidligere vært tydelige på at vi har en prioritet når det gjelder allokering av kapital. Og vi står foran et ganske stort investeringsprosjekt, som er nummer én i vår prioritering av allokering av kapital. Og nummer to er å holde vår finansielle posisjon, det vil si egentlig vårt «investment case». Vi har prioritert å betale ned gjeld på toppen av et ekstraordinært utbytte, svarer han.
Netto gjeld er redusert med hele 600 millioner dollar i kvartalet til 1,7 milliarder, og er omtrent halvert det siste året.
Aker BP ser for seg en produksjon på mellom 210.000 og 220.000 fat oljeekvivalenter per dag i år, mot 209.000 i 2021. Alle anslagene i rapporten gjelder Aker BP på selvstendig basis. Selskapet skulle egentlig ha en kapitalmarkedsdag med en fyldig strategioppdatering i februar, men har utsatt denne i påvente av at Lundin-oppkjøpet blir gjennomført.
Største deal
Transaksjonen er den største Røkke og hans investeringsselskap Aker noen gang har gjort, og den største dealen på norsk sokkel siden Statoil/Hydro-fusjonen for 15 år siden. Den skaper det suverent største oljeselskapet i Norge bak nettopp Statoil-arvtager Equinor.
Etter at avtalen er gjennomført blir Aker største eier i Aker BP med 21,2 prosent av aksjene. BP vil eie 15,9 prosent og Lundin-familiens investeringsselskap Nemesia vil eie 14,4 prosent av selskapet. Andre Aker BP- og Lundin Energy-aksjonærer vil eie 48,6 prosent av selskapet.
Hersvik fortsetter som sjef for det fusjonerte selskapet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.