Det var hæla i taket på Aker BPs hovedkontor på Fornebu fredag morgen.
Bare et par timer før toppsjef Karl Johnny Hersvik og styreleder og Aker-topp Øyvind Eriksen gikk på scenen foran en fullsatt sal, hadde Aker BP meldt om innlevering av utbyggingsplaner for elleve prosjekter. De totale investeringene, som inneholder en av de største gjenværende utbyggingene på norsk sokkel, er på over 200 milliarder kroner målt i 2022-kroner.
Aker BP-sjef Karl Johnny Hersvik beskrev det som en «stor og viktig dag».
– Vi har stor ærefrykt for det vi står overfor nå, og er allerede i gang med å planlegge for veien videre. En del av julen kommer til å gå med til det, men jeg håper at alle de som har jobbet med dette dag og natt i mange måneder får tatt seg ordentlig ferie, sier han til DN.
Aker BPs andel utgjør omtrent 70 prosent av totalen, eller 140 milliarder kroner. Selskapet oppgir at det tilsvarer omtrent 19 milliarder dollar nominelt.
Planene utgjør en stor del av bølgen av prosjekter som har rent inn hos Olje- og energidepartementet i høst og vinter som en følge av oljeskattepakken som ble vedtatt under pandemien for å skape aktivitet i oljeindustrien.
– En av de beste investeringsbeslutningene
Oljebransjen var kritisk til at pakken ble strammet inn i forbindelse med statsbudsjettet, og det fører blant annet til at balanseprisen øker med 5–6 dollar per fat til 35–40 dollar per fat for prosjektene som nå leveres.
Men den forblir gunstig. Og Øyvind Eriksen – Røkkes våpendrager og Aker BPs styreleder – får ikke rost skattepakken nok.
– Når historien skrives, er jeg temmelig sikker på at de midlertidige endringene i petroleumsskattesystemet vil vise seg å være en av de beste investeringsbeslutningene Norge som land har gjort, sier han til DN.
Med en forutsetning om 65 dollar per fat, forventer Aker BP at prosjektene vil gi 160 milliarder kroner i skatteinntekter for Norge, og 145.000 årsverk hos leverandører, som også får tildelt kontrakter verd titall milliarder kroner fredag.
Eriksen understreker at «brorparten» av prosjektene ikke ville blitt realisert så raskt om det ikke var for pakken, og kanskje ikke i det hele tatt.
– Man må huske at skatteendringene kom våren 2020 og gjorde oss i stand til å sette i gang med disse prosjektene på en tid da usikkerheten gjorde de fleste handlingslammet, sier han.
– Noen vil spekulere i om vi likevel ville gjennomført dem på grunn av høyere oljepris. Men svaret er trolig nei, i alle fall innenfor den samme tidsrammen. For usikkerheten har i store deler av perioden vært for høy.
Befester sin posisjon
Investeringene skal gjøres over de neste fem-seks årene og skal føre til at Aker BP øker produksjonen sin fra litt over 400.000 fat oljeekvivalenter i dag til omtrent 525.000 i 2028.
Det befester Aker BPs posisjon som det suverent største privateide oljeselskapet på norsk sokkel, en status det oppnådde tidligere i år da det slukte Lundin Energys norske virksomhet. Det var den foreløpig siste av en rekke transaksjoner som har skapt selskapet det siste snaue tiåret, og den største Røkke og Eriksen har gjennomført noen gang.
– Det vi starter nå betyr noe ikke bare for Norge, men også for Europa. Det vi gjør i dag vil skape arbeidsplasser og generere flere titall milliarder kroner i skatteinntekter for staten. Det vil merkes i by og bygd, sa Hersvik på presentasjonen.
Aker BPs investeringsanslag på 19 milliarder dollar er det samme som selskapet la frem for to uker siden da det opplyste at styret hadde godkjent investeringene, før partnerskapene i de forskjellige lisensene skulle vedta dem for hvert prosjekt.
Inflasjon
Som DN påpekte da, preges investeringsanslagene av store kostnadsøkninger.
Det er vanskelig å sammenligne tallene med tidligere estimater, blant annet fordi at noen av dem har inkludert prosjekter som nå er utsatt, som det store Equinor-opererte Wisting. Men presentasjonsmateriale fra selskapets strategioppdatering i juli tyder på, slik DN forstår det, at et sammenlignbart tall på det tidspunktet var 13,5 milliarder dollar. Det betyr en kostnadsøkning på cirka 40 prosent.
Eriksen bekrefter denne størrelsesordenen.
– Inflasjonseffekten er 30–40 prosent, sier han.
– Uavhengig av tidsperiode er dette en betydelig kostnadsøkning, som igjen understreker viktigheten av det norske skattesystemet og de midlertidige endringene.
Økningen kommer til uttrykk i enkeltprosjektene, og spesielt det største av dem, Noaka, som nå har fått nytt navn: Yggdrasil.
Yggdrasil, som ligger mellom Avheim og Oseberg i Nordsjøen, er det største prosjektet som blir levert til myndighetene i år, med totale investeringer på 115 milliarder kroner. Så sent som i slutten av august snakket Aker BP om investeringer på 80 milliarder kroner.
Men til gjengjeld er ressursgrunnlaget oppjustert til 650 millioner fat oljeekvivalenter fra 600 millioner tidligere. Produksjonsstart er planlagt i 2027.
Lenge var det åpen konflikt om utbyggingsløsningen mellom Aker BP og Equinor, men omtrent så fort oljeskattepakken ble vedtatt våren 2020 var de skjønt enige. Og i mai i år ble det kjent at Aker BP skulle ta over hele operatørskapet. Prosjektet består av flere mindre og middels store funn, og det blir bygget tre nye plattformer, to av dem ubemannede. Det skal bores 55 brønner.
De andre prosjektene Aker BP leverer er Valhall PWP – Fenris, med investeringer på 50 milliarder kroner; tre utbygginger i Skarv-området på knappe 17 milliarder kroner; og tre prosjekter på Utsirahøyden med 21 milliarder kroner, som heter Symra (tidligere Lille Prinsen), Troldhaugen (tidligere Rolvsnes) og Solveig fase 2.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.