Aker BP-sjef Karl Johnny «Kalle» Hersvik er full av optimisme når han står sammen med sin finansdirektør Alexander Krane for å presentere resultatene for tredje kvartal i det Kjell Inge Røkke-kontrollerte oljeselskapet.

Hersvik er mektig stolt av inntektene på én milliard dollar i kvartalet, og ikke minst at selskapet har klart å betale utbytte på 450 millioner dollar - og fortsatt sitte igjen med en stor haug penger.

– Vi har to ganger kostnadsdekning etter vi har vært igjennom et av de mest intense investeringskvartalene våre, hvor vi har ligget litt dårligere enn det vi hadde tenkt oss på produksjon. Det er i min verden en grådig sterk prestasjon, sier Hersvik til DN.

Etter alle utgifter og skatter er betalt endte Aker BP opp med et resultat på 125 millioner dollar, opp fra 112 millioner dollar i tredje kvartal i fjor.

«Mindre bekymret for oljeprisen»

Selv om Hersvik feirer, har aksjekursen falt 14 prosent siden månedsskiftet. Det har trolig sammenheng med oljeprissvekkelsen i perioden, ifølge aksjeanalytiker Teodor Sveen-Nilsen i Sparebank 1 Markets. Sveen-Nilsen mener kurssvekkelsen er en kjøpsmulighet, og oppgraderte i går sin Aker BP-anbefaling fra "nøytral" til "kjøp".

Hersvik liker egentlig ikke å snakke om oljeprisen.

- Som organisasjon er vi opptatt av hva som egentlig skaper verdi og produktivitet. Vi har store mengder prosjekter som ligger under break-even, det er god utvikling på kostnadssiden og alliansene begynner å levere. Vi begynner å se det på tallene på nedstengning av brønner, men også på investeringskostnadene. Vi er mindre bekymret for oljeprisen nå enn vi har vært på lenge, sier Hersvik.

– Dette er et selskap som er rigget for å drive kontinuerlig forbedringsarbeid og som kommer til å leve godt selv om oljeprisen er betydelig lavere enn nå, sier han.

– Hvor lav oljepris kan dere leve med?

– Tja, hva var den på kapitalmarkedsdagen i 2016, spør han Aker BPs kommunikasjonsdirektør Tore Langballe som står like ved.

Han svarer 28 dollar fatet. Hersvik snur seg og svarer:

– Vi klarte oss da, og da sto vi i en dårligere posisjon enn vi gjør nå.

Vil forlenge levetiden på Ula

Mye av suksessforklaringen bak Aker BP de siste årene, har ligget i at selskapet var tidlig ute med å kjøpe oljeselskaper og felter på norsk sokkel - noe som ga full uttelling da oljemarkedet begynte å stige for et år siden. Selskapet hadde fredag en markedsverdi på 108 milliarder kroner - mer enn en syvendedel av Equinor. Oppkjøpene bare fortsetter.

Mandag denne uken kjøpte Aker BP Equinors andel på 77,8 prosent av funnet King Lear i Nordsjøen. King Lear-funnet skal inneholde 77 millioner fat gass og kondensater.

Målet er å utvikle King Lear som en satellitt til Ula-feltet og at noe av gassen vil kunne bli injisert i Ula og gi høyere oljeproduksjon der, som gjør at Aker BP kan få ut rundt 100 millioner fat oljeekvivalenter til sammen fra Ula og King Lear.

Aker BP har ambisjoner om å forlenge levetiden på Ula til 2040, og Hersvik sier på kvartalspresentasjonen at de ser potensial for å doble ressursene som er på området i dag.

Tidligere i år kjøpte Aker BP også 11 lisenser fra franske Total for 205 millioner dollar, der de to funnene Trell og Trine ligger nær det Aker BP-opererte feltet Alvheim.

– Kan vi forvente flere kjøp i år?

– Vi får se da. Vi pleier ikke å kommentere det så nøye, men vi har klart å gjøre to kjøp i år, særlig ett i et meget konkurransedyktig landskap. Det viser bare styrken av den strategiske posisjonen vi har bygget opp de siste to, tre årene med fem opererte huber som gjør oss i stand til å realisere oppsider som kanskje ikke andre i M&A-markedet ser, sier Hersvik.

Et av de store ubesvarte spørsmålene i så måte, er hva som skjer i det såkalte Noaka-området sør i Nordsjøen, der Aker BP og Equinor strides om utbyggingskonsept i et strøk selskapet har kjøpt seg stort opp i.

«Dette blir dritlønnsomt»

I tillegg leter selskapet. Tidligere i år gjorde Aker BP funn i Frosk-brønnen nær Alvheim i Nordsjøen som viste seg å inneholde mellom 30 og 60 millioner fat oljeekvivalenter. I fjerde kvartal skal det bores i brønnene Froskelår og Rumpetroll. Det såkalte «break-even», altså punktet der selskapet går fra ikke å være lønnsomme til å tjene penger, ligger på 30 dollar fatet på disse brønnene.

– Det er grådig interessant å komme fra funn til produksjon på bare et år, og det er et ekstremt lønnsomt resultat. Og dette er bare en test, sier Hersvik.

– Dette blir dritlønnsomt?

– Ja, dette blir dritlønnsomt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Frykter dyrere øl i fremtiden
Global oppvarming kan føre til at ølprisen vil stige betraktelig.
00:29
Publisert: