Hittil har Equinor holdt seg til en klar linje når det gjelder de alvorlige hendelsene på landanleggene de siste månedene: det er ikke mulig å se noen direkte sammenheng mellom disse og de store kostnadskuttene selskapet har iverksatt siden oljepriskrisen som begynte i 2014.

Nå kommer imidlertid konsernsjef Anders Opedal med en forsiktig innrømmelse:

– Utgangspunktet for alt forbedringsarbeid må være, og skal være, at det ikke skal gå på bekostning av sikkerhet – tvert imot bidra til å styrke sikkerheten. Dette er krevende. Og derfor er vi ydmyke og lydhøre for at også på dette området kan det være tilfeller der vi ikke alltid har vært gode nok. Vi vil da ta læring og rette opp, sier Opedal på selskapets pressekonferanse i forbindelse med førstekvartalsrapporten torsdag.

Hendelsene på landanleggene inkluderer en alvorlig brann på gassanlegget på Melkøya ved Hammerfest i september, en annen brann på metanolfabrikken på Tjeldbergodden, og oljelekkasjer over lang tid på raffineriet på Mongstad.

Brann i produksjonsanleggene på Melkøya utenfor Hammerfest i september.
Brann i produksjonsanleggene på Melkøya utenfor Hammerfest i september. (Foto: Bjarne Halvorsen/NTB)

Petroleumstilsynet kom med krass kritikk av Equinor i en granskningsrapport i forrige uke. Her kom det blant annet frem at brannen på Melkøya trolig oppsto i filtre i luftinntaket til en gassturbin som ikke hadde vært skiftet ut siden 2015, enda dette ble anbefalt i 2019.

I etterkant av dette kalt sikkerhetsekspert Jan Erik Vinnem brannen en «planlagt ulykke.»

Tillitsvalgte har i lang tid påpekt at effektivisering og kostnadskutt har gått på bekostning av vedlikehold og sikkerhet, men både Opedal og konserndirektøren med ansvar for landanleggene, Irene Rummelhoff, har holdt fast at det ikke er funnet noen klar sammenheng i forbindelse med disse hendelsene.

Equinor-anlegget på Tjeldbergodden i desember.
Equinor-anlegget på Tjeldbergodden i desember. (Foto: Øyvind Kvammen/NTB)

– Kan være en bidragsgiver

Opedal sier nå at kostnadsreduksjoner og effektivisering kan ha bidratt:

– Når vi gjør forbedringsarbeid, så må det forbedringsarbeidet både gjøre at vi kan bli mer sikker, og at vi får bedre effektivitet. Hvis vi ikke evner å få det til, at vi ikke implementerer dette på en god nok måte, så kan slike forbedringer og kostnadsreduksjoner være en av bidragsgiverne i en totalitet, til at vi får en hendelse, svarer han på spørsmål fra Dagens Næringsliv.

– Du og resten av ledelsen har sagt hittil at det ikke er mulig å se noen sammenheng mellom kostnadskutt og noen av disse hendelsene. Hva er det som er nytt?

– Dette har vi egentlig sagt hele tiden. Og derfor har vi alltid i alle våre granskninger lett etter om det er spor av disse tingene. Men vi tar de tilbakemeldingene vi har fått fra Petroleumstilsynet og de tillitsvalgte svært alvorlig, og ser at her kan vi gjøre en enda bedre jobb for å være helt trygge på at vi implementerer forbedringer på en god måte. Og derfor vil ikke jeg utelukke at dersom vi ikke gjør dette på en god måte, at det også kan bidra til å svekke sikkerheten, sier Opedal.

– Vi jobber godt nå sammen med tillitsvalgte og verneombudene for å se hvordan vi kan styrke kapasitet, hvordan vi kan styrke kompetanse, slik at vi istandsetter organisasjonen på en god måte til å etterleve de kravene som vi har til vår virksomhet.

Opedal ønsker ikke å gå inn på detaljer i enkelthendelser.

– Det er mange eksempler hvor du kan se elementer av disse tingene. Derfor må vi være ydmyke for at vi ikke har gjort ting riktig, både på Melkøya og andre steder, slik at vi kan sikre at det ikke skjer igjen, sier han. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.