I gangen utenfor pressesenteret under oljemessen står både Arbeiderpartiets energipolitiske talsmann og olje- og energiminister Terje Søviknes. Equinor har nettopp sluppet planene om å bygge en vindpark i Tampen-området for å forsyne de fem Gullfaks- og Snorre-plattformene med strøm. Begge er begeistret.

– Hywind Tampen er kjempespennende, sier Søviknes.

– Isolert sett kan en diskutere tiltakskosten per tonn CO2 man fjerner. Gassen man ikke brenner i Nordsjøen, vil man brenne andre steder. Men dette handler om teknologiutvikling for flytende havvind. Det er ingen grunn til at man ikke skal ha samme utvikling som for vind på fastlandet. Equinor ligger langt fremme på dette. Hvis det er en plass Norge kan ta en posisjon innen ny fornybar energi, er det innen flytende havvind, sier Søviknes.

Espen Barth Eide mener det handler om Equinors legitimitet i en tid da mange stiller spørsmål ved oljeaktiviteten på norsk sokkel.

– Det er en del av Equinors «license to operate», sier Barth Eide.

Støttebønn

Prosjektet, som DN omtalte allerede mandag, kommer til å koste staten dyrt. Foreløpig ligger kostnadsanslaget på fem milliarder kroner. Av dette ber Equinor og feltpartnerne statens klimateknologiselskap Enova om å dekke halvparten. I tillegg baserer prosjektet seg på et forhåndstilsagn om opptil 566 millioner kroner i investeringsstøtte fra Næringslivets NOx-fond, et fond bygget opp av industriens innbetalte NOx-avgifter.

Søviknes vil ikke kommentere selskapets sjanser for å få så mye i støtte. Det høyeste støttebeløpet Enova noensinne har utbetalt til et enkeltprosjekt, er på halvannen milliard til Hydros aluminiumsteknologipilot på Karmøy.

Lykkes vindprosjektet, blir det på ett vis enda dyrere for staten, ettersom partnerskapene da vil betale vesentlig mindre i CO2-avgifter enn i dag. Prosjektet skal gi 200.000 tonn i reduserte CO2-utslipp per år, noe som tilsvarer utslippene fra 100.000 personbiler. Det betyr likevel ikke at alle CO2-utslippene fjernes fra de kraftkrevende gamle plattformene, som i dag pumper ned vann i stor stil for å drive opp oljen. Hywind Tampen vil trolig bare stå for 35 prosent av kraftforsyningen.

Må forbedres

Under tirsdagens pressekonferanse var prosjektleder Olav Bernt Haga klar på at totalkostnaden må ned for at partnerskapene i de to oljefeltene skal kunne vedta det neste år. Slik det nå står, har det negativ nåverdi for selskapene selv med støttebeløpene man søker. Haga antyder at totalprisen må senkes med bortimot 20 prosent før man er nede i positiv verdi for selskapenes del.

– Vi har høye forventninger til at vi sammen med leverandørene kan redusere kostnadene videre. Men ingen kan forvente stor profitt i et prosjekt som dette, sier Haga.

Selskapet har fra før bygget og installert en Hywind-pilotmølle utenfor Karmøy i 2012. I fjor plasserte selskapet ut fem enda større flytende møller i havvindparken Hywind Scotland, tungt subsidiert av britiske myndigheter. Hywind Tampen blir tredje skritt på veien. Turbinene her blir enda større enn i Skottland, på åtte megawatt mot seks megawatt. De skal også få betongunderstell i stedet for stålunderstell og felles ankringspunkter. Alt dette skal senke kostnaden per megawatt.

– I et 2030-perspektiv håper vi flytende havvind er konkurransedyktig uten subsidier, sier Equinors nye fornybar-konserndirektør Pål Eitrheim etter pressekonferansen.

Han mener skala er nøkkelen til å få ned kostnadene.

– Vi har skalert dette opp, men 11 turbiner er ikke nok til å bygge en industri alene, sier han.

Derfor har han heller ikke dårlig samvittighet for å sende en stor regning til staten.

– Her har staten etablert virkemiddelapparat for å ta ned CO2-utslippene. Nå benytter vi oss av det virkemiddelapparatet. Andre får ta avgjørelsen om hvorvidt dette er riktig bruk av skattebetalernes penger, men en må se dette i større perspektiv enn enkeltinvesteringen, sier Eitrheim.

Ved siden står leder Marius Holm i klimaorganisasjonen Zero og gleder seg.

– Skala er nøkkelen, sier Holm. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.