Bygging av plattformdekk i Asia fremfor i Norge ble langt dyrere for oljeselskapene og skattebetalerne i oljeboomen. Det er konklusjonen i en rapport Rystad Energy har utført basert på tall oljeselskapene har rapportert til myndighetene for 11 oljeutbygginger i forbindelse med statsbudsjettet.
– Dette har vi gjort for egen regning. Det er en problematikk vi har vært veldig opptatt av de siste årene, sier rapportforfatter Magnus Kjemphol Lohne i Rystad Energy.
– Det er såpass store tall at vi mener det bør frem i lyset, sier han.
Konsulentene har rett og slett sammenlignet kiloprisen for plattformdekk bygget i Norge og Asia, og kommet frem til at asiatisk-bygde dekk i snitt er blitt 75 prosent dyrere. Regnestykket inkluderer både byggekostnader, inntektstap i forbindelse med forsinkelser og produksjonsproblemer etter oppstart.
Samlet ekstrakostnad er på 70 milliarder kroner, ifølge rapporten. I det norske skattesystemet tar staten oppimot nitti prosent av utbyggingskostnaden.
Gammel krangel
Asiadiskusjonen i oljebransjen har vært het i flere år. Bakgrunnen er at oljeselskaper på norsk sokkel fra 2009 til 2013 tildelte syv av elleve plattformkontrakter til verft i Sør-Korea og Singapore. Bare fire gikk til norske verft. Argumentet var at asiatiske verft var 25 prosent billigere, samt at kapasiteten ved norske verft var sprengt.
Flere norske oljeleverandører reagerte skarpt på kontraktstildelingene, ikke minst Aker-storeier Kjell Inge Røkke og IKM-grunnlegger Ståle Kyllingstad.
Nå mener Rystad Energy at fasiten langt på vei er klar, siden de fleste prosjektene tildelt under oljeboomen nærmer seg ferdigstillelse.
- For norske verft ble sluttprisen 421 kroner per kilo plattformdekk.
- Asiatiske verft leverte til 509 kroner per kilo.
- I tillegg har Rystad estimert et samlet verditap knyttet til lengre gjennomføringstid, forsinkelser og kvalitetsproblemer på 223 kroner per kilo.
Fordyrelsene og forsinkelsene gjør at oljeselskapene og staten tjener mindre penger på feltene. Lohne medgir at norske verft ikke hadde kapasitet til å ta alle utbyggingene den gang, men mener flere av dem kunne vært gjort i Norge. Derfor mener han det er grunn til å være på vakt når kontrakten for produksjonsskipet på Johan Castberg-feltet snart skal tildeles. Asiatiske verft skal ligge langt fremme i konkurransen.
– Vi mener risikoaspektet er undervurdert, sier Lohne.
– Vi har regnet på hva det vil bety hvis Castberg blir forsinket med ett år. Det vil bety 4,7 milliarder kroner i nåverditap.
Ikke nok kapasitet i Norge
Statoil-talsmann Morten Eek sier Statoil er godt fornøyd med jobben asiatiske verft har gjort for selskapet. Han poengterer for øvrig at mange av utfordringene asiatiske verft har slitt med de siste årene, var knyttet til kvaliteten på ingeniørarbeid og prosjektering, samt prisen på utstyrspakker i et hett marked.
– Dette var en utfordring uavhengig av lokasjon og anleggssted. Man møtte en aktivitetstopp, sier Eek.
Temperaturen i markedet er adskillig lavere nå som Statoil skal sette ut byggekontraktene for produksjons- og lagerskipet som skal ligge på Johan Castberg-feltet i Barentshavet.
Utbyggingen vil ifølge statsbudsjettet ha et totalbudsjett på i underkant av 50 milliarder kroner, og utbyggingsplanen skal i utgangspunktet leveres inn før årsskiftet. Allerede nå er det klart at den største strukturen neppe blir bygget i Norge.
– En har gjort kartlegging av leverandørbildet knyttet til skrog, der ser en at det ikke finnes verft i Norge som har kapasitet til å bygge skrog av den størrelsen, sier Eek.
Han understreker riktignok at Statoil har lagt seg i selen for å sikre at norske leverandører skal kunne konkurrere om leveranse av de verdifulle produksjonsmodulene og annet utstyr i prosjektet. Ikke minst skal leverandører i de tre nordligste fylkene tas hensyn til spesielt.
Må tas videre
Bransjesjef Runar Rugtvedt i olje- og gassgruppen i organisasjonen Norsk Industri mener overskridelseserfaringene ved asiatiske verft må ta med i betraktningen når Castberg-jobber og andre oppdrag tildeles fremover.
– Det er tall en virkelig må ta alvorlig i forbindelse med videre prosjekter. Erfaringstall må brukes. Det er kjempeviktig at en legger opp til anbudsstrategier som gjør at europeiske og norske leverandører har muligheten til å konkurrere på like vilkår, sier Rugtvedt.
Han regner med at det blir full internasjonal konkurranse om Castberg-jobben nå i oljenedturen. Ifølge Rugtvedt har norsk leverandørindustri fått mye konkurranseevne tilbake siden 2011, og oljeselskapene har lagt opp til andre samarbeidsmodeller siden den gang.
Hans organisasjon var oppdragsgiver for en lignende rapport Rystad Energy utarbeidet i 2014. Da var imidlertid flere av utbyggingene i startfasen og tallene mindre klare. Denne gang har ikke Norsk Industri betalt for rapporten.
Det lyktes ikke DN å få en kommentar fra Olje- og energidepartementet tirsdag.(Vilkår)