Da Equinor gjorde en serie store oljefunn i Barentshavet mellom 2011 og 2014, gikk forhåpningene til værs i Finnmark. Drømmene gikk om ilandføring av oljen og store lokale ringvirkninger. Veidnes i Nordkapp kommune ble blinket ut som en mulig ny terminal for oljeeksport fra Barentshavet.
Nå kan hele terminalen ryke. Oljeselskapene mener det er mer lønnsomt å sende oljen rett fra feltene til internasjonale markeder. I sommer anmodet Stortinget likevel oljeselskapene om å utrede oljeomlastning ved Nordkapp for å oppnå større lokale ringvirkninger. Tilbakemeldingen fra Equinor er nådeløs.
– Ingen av de utredede løsningene fremstår som samfunnsøkonomisk lønnsomme, heter det i en fersk stortingsproposisjon fra Olje- og energidepartementet.
2,1 mrd. i minus
Tilbakemeldingen til Stortinget er basert på foreløpige vurderinger fra oljeselskapsgruppen Barents Sea Oil Infrastructure, anført av Equinor.
– Sammenlignet med transport direkte til markedet er forventet nåverdi før skatt beregnet av operatøren til å være om lag -1.500 mill. kroner for alternativet med skip-til-skipsomlasting i fjorden og om lag -2.100 mill. kroner for alternativet med en liten nedskalert terminal, heter det i dokumentet.
Der gjøres det også klart at kostnadsanslagene er beheftet med en usikkerhet på pluss-minus 40 prosent, og må utredes helt frem til tredje kvartal 2019 før Equinor kan ta en beslutning. Løsningene kan gi 50–60 sysselsatte i driftsfasen, heter det.
Provosert
Blant dem som nå reagerer, er Høyres fraksjonsleder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, Stefan Heggelund. Han mener det ikke holder at Equinor skyver terminalbeslutningen et år frem i tid når Stortinget ba om et beslutningsgrunnlag i høst. Han viser til at selskapet tidligere har drevet opp forventningene til lokale ringvirkninger.
– Equinor arrangerte til og med en fest i fjæra, en mottagelse med champagne i 2013 der oppe, sier han.
Heggelund vedgår at mye har endret seg siden 2013. Den gang var oljeprisen rakt på vei opp. Forhåpningene var store til flere funn i området. Oljedirektoratet håpet Johan Castberg skulle være en gigantutbygging som kunne løfte frem infrastruktur andre felt kunne kobles til. Det var snakk om oljerør inn til Veidnes. De første kostnadsanslagene tydet på at feltet ville koste nær hundre milliarder kroner å bygge ut. Så stupte oljeprisen. Equinor-folkene slanket prosjektet og halverte både utbyggingskostnaden og break-even-oljeprisen.
– De har gjort en veldig god jobb med å få til dette. All honnør til Equinor for det. Samtidig ga man noen løfter til lokalbefolkningen. Vi ba derfor om et beslutningsgrunnlag for å kunne ta en god avgjørelse, basert på hensynet til god ressursforvaltning, sier Heggelund.
– Er det ikke uvanlig at Høyre er så opptatt av distriktspolitikk?
Det er typisk Høyre å være opptatt av ringvirkninger. Og det er ringvirkninger med dette prosjektet. Samtidig er det viktig å ta på alvor de forventninger som ble skapt av selskapet. Lokale ringvirkninger er avgjørende for petroleumsnæringens legitimitet.
– Er det fornuftig at Høyre blander seg opp i selskapers forretningsmessige beslutninger?
– Vi blander oss ikke inn, men på grunn av det bakteppet man har i denne saken ba Stortinget om et beslutningsgrunnlag innen utgangen av 2018. Og med de løfter som ble gitt, har jeg forventninger til det beslutningsgrunnlaget, sier Heggelund.
Forsvarer tenkepause
Informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen i Equinor mener selskapet må ta den tiden som trengs for å få et forsvarlig beslutningsgrunnlag. En beslutning høsten 2019 er tidsnok til å rekke feltoppstart i 2022. Han understreker at usikkerheten fortsatt er stor, og vil ikke forskuttere utfallet.
– Vi er opptatt av at virksomheten vår skal gi ringvirkninger, det gjør også Johan Castberg, sier Pedersen.
Han viser til at det er i samfunnets interesse at Equinor har klart å slanke Castberg-prosjektet og gjøre det mer robust mot lave oljepriser. Det sikrer at utbyggingen faktisk blir realisert.
– Så vet vi om forventningene som er knyttet til en terminal, legger Pedersen til.
Blant oljeforkjemperne i Finnmark er frustrasjonen stor.
– Hadde en tenkt på helheten i Barentshavet, ville en terminal vært riktig, sier styreleder Arvid Jensen i Hammerfest Næringsforening.
Fagbevegelsen og Arbeiderpartiet har for lengst lagt trykk på oljeselskapet for å få til oljeterminal ved Nordkapp.
– Equinor er nødt til å få noe på plass også på landsiden i Finnmark, sier hovedtillitsvalgt Per Martin Labråthen for Industri Energi i Equinor.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
