De står inne i et møterom i Østre bydel og peker på letebrønnene de i sommer pepret havbunnen med nordvest for Bergen.

– En følelsesmessig berg-og-dalbane, sier norgessjef Kari Langvik Østhus i Wellesley Petroleum.

Flere skuffelser til tross, sist mandag kunne selskapet melde at det store målet var nådd. Selskapet har lykkes i å riste liv i det gamle funnet Grosbeak. En ny brønn har vist at oljereservoaret både er betydelig større og har bedre produksjonsegenskaper enn antatt. I samme slengen har Wellesley påvist et separat gass-reservoar.

– Ressursanslaget for Grosbeak er nå på mellom 100 og 192 millioner fat hvis du slår sammen gassen og oljen, sier Østhus.

Trolig årets norske funn

Med så høye tall er Grosbeak trolig årets norske funn i et 2018 preget av mange skuffelser. Bare OMVs gassfunn Hades-Iris i Norskehavet kan måle seg i størrelse, men Grosbeak har trolig større verdi siden det hovedsakelig inneholder olje og ligger nær eksisterende infrastruktur. Wellesley eier storparten selv.

– Skjønnheten ved dette er at vi har full kontroll, sier toppsjef Chris Elliott.

Hadde troen

Elliott er bare på besøk i Stavanger. Til vanlig sitter han i London og holder kontakten med eierne i investeringsfondet Bluewater. All den øvrige aktiviteten skjer i Norge under ledelse av Østhus.

Wellesley startet opp midt i oljekrisen i 2015. Elliott og Østhus har likevel en lang historie med Grosbeak. Opprinnelig jobbet begge i leteselskapet Revus, som tok deler av det aktuelle leteområdet i 2006. Senere ble Revus kjøpt av tyske Wintershall, som boret de første letebrønnene i Grosbeak. Wintershall ga til slutt opp funnet.

– Det var to problemer med det. Det ene var at reservoaret, strukturen, teknisk var ganske krevende. Det andre var at funnet var spredt over flere lisenser som hadde forskjellige prioriteringer, sier Elliott.

– Da vi begynte å jobbe med Grosbeak, så vi at vi måtte ha en strategi for ikke bare å komme i posisjon på en side, men få operatørskap. Vi gjorde fem transaksjoner for å komme i posisjon. Til slutt hadde vi operatørskap over hele området, med temmelig høye eierandeler, sier han.

Ikke bekymret for lavere oljepris

Eierandelene spenner mellom hele 60 og 90 prosent i ulike deler av feltet. Nå har Wellesley begynt å leke med tanken på å bygge det ut selv. Det vil i så fall bety at leteselskapet må bygge opp en helt annen organisasjon fra rundt 30 ansatte i dag.

– Vi mener dette er av en størrelse som gjør at det ikke er altfor langt fra å kunne være en selvstendig utbygging. Det vi gjør nå, er å se mer på leting i området, sier Elliott.

Han avviser at selskapet er interessert i å selge seg ut ved første anledning, selv om markedet for oljefunn har tatt seg betydelig opp med høyere oljepriser. Å bytte eierandeler mot oljeproduksjon kan være et alternativ for å redusere risikoen.

At oljeprisen har falt med rundt 15 prosent på en måned til det lave 70-tall, bekymrer ham mindre.

– Høye oljepriser er like ille som lave priser. Hvis oljeprisen passerer 100 dollar, vil det utvilsomt bli etterfulgt av et priskrasj, sier han.

Hyller selskapet

Oljekonsulent Anders Wittemann hyller Wellesley for å ha satset på leting i oljenedturen.

– Dette arealet har flere selskaper, blant annet Equinor, sittet på i mange år, men har latt mulighetene gå. Wellesley har drevet det frem med nye data, høy risiko og har mer enn 60 prosent eierandel i funnet, sier Wittemann.

Ifølge en rangering Wittemann har gjort, er Wellesley nå blant oljeselskapene som har hatt aller best avkastning på sine leteinvesteringer på norsk sokkel i hele perioden siden 2005. Selskapet er i liga med oljeselskapene som fikk jackpot i gigantfunnet Johan Sverdrup. Wellesley har fått igjen fem ganger innsatsen, hovedsakelig takket være Grosbeak, mener han.

Ifølge Wittemann begynner oljeleting å få en renessanse i Norge etter noen år da oljeselskaper foretrakk å kjøpe funn på billigsalg i krisen. Han har selv vært med på å dra i gang en letekonferanse i Stavanger i november, inspirert av at prisene på feltandeler har steget så mye.

– Da kan det bedre lønne seg å lete og finne selv, sier Wittemann. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

DNs kommentator Anita Hoemsnes: Nå kan det hende du slipper vanvittige budrunder
01:13
Publisert: