Flere av verdens største oljeselskaper er sterkt involvert i Russland, verdens tredje største produsent. Det er ikke minst tilfellet for britiske BP, som eier nesten 20 prosent av Russlands største oljeselskap, Rosneft.
Helt på toppen i BP, som styreleder for oljegiganten, sitter den tidligere Statoil-sjefen Helge Lund.
Etter at Russland gikk til angrep på Ukraina denne uken, har britiske opposisjonspolitikere krevd at BP skulle kutte alle bånd til Rosneft – et selskap som er 40 prosent eid av den russiske staten og ledet av Igor Setsjin, tidligere visestatsminister og en av president Vladimir Putins aller nærmeste.
Fredag ble BP-sjef Bernard Looney kalt inn til et krisemøte hos næringsminister Kwasi Kwarteng, skriver Financial Times. Avisen viser til en kilde som sier at statsråden er «ukomfortabel» med BPs store eksponering, og at han ba Looney redegjøre for samarbeidet og fremtidige planer.
Politikere fra både Arbeiderpartiet og Liberaldemokratene har krevd at BP skal selge seg ut av Rosneft.
– Det er fullstendig sjokkerende at BP – et stort britisk selskap – skaffer drivstoff til invasjonen av Ukraina og tjener penger på Putins rabiate aggresjon. Jeg forventer at BP gjør det rette, og selger seg ut raskt, sa Labour-parlamentariker Margaret Hodge, ifølge FT.
Rosneft er også største i Russland innen raffinering av olje, og leverer diverse petroleumsprodukter til statlige virksomheter, herunder flyvåpenet.
Hverken BP eller Rosneft vil kommentere saken i FT.
Equinor-partnerskap
BP er ikke det eneste store oljeselskapet med eksponering mot Russland. Også gigantene ExxonMobil og Shell har stor eksponering mot oljesektoren i landet.
Norske Equinor er også til stede, om enn i mindre omfang. Daværende Statoil inngikk et strategisk samarbeid med nettopp Rosneft i 2012, men hadde hatt aktivitet i landet siden 1990-tallet.
Selskapet var allerede partner på oljefeltet Kharyaga, og er siden blitt involvert i prosjekter med Rosneft som utviklingen av tungoljefeltet Nord Komsomolskoye i Sibir.
Equinor økte også sin eksponering så sent som i 2020, da det kjøpte eiendeler fra nettopp Rosneft. I dag får Equinor omtrent 25.000 fat oljeekvivalenter per dag fra Russland, som tilsvarer så vidt over én prosent av selskapets produksjon.
Siden Russlands annektering av Krim-halvøyen i 2014, har vestlige sanksjoner lagt visse begrensninger på internasjonale oljeselskapers aktivitet i Russland, blant annet når det gjelder arktiske strøk, boring på dypt vann, og teknologi for produksjon i skiferformasjoner. Disse har imidlertid ikke lagt noen restriksjoner på Russland og Rosnefts eksport av olje og gass – eller på BPs muligheter til å hente utbytte fra sin andel i selskapet. Det utbyttet var på 640 millioner dollar i 2021, eller 5,6 milliarder kroner.
Også sanksjonene som er kommet fra USA og EU de siste dagene, skåner i stor grad energisektoren og -eksporten til Russland, selv om finansielle restriksjoner kan gjøre det vanskelig for russiske energiselskaper å selge olje i verdensmarkedet.
Equinor uttalte for noen dager siden at selskapet ser på utviklingen i Ukraina med bekymring, at det følger med på begivenhetene og at det forholder seg til relevante sanksjoner slik det har gjort tidligere.
Konsernsjef Anders Opedal betegnet Equinors aktivitet i Russland som «mindre prosjekter» da han møtte DN i Brussel noen dager tilbake.
Fredag ettermiddag sa talsmann Ola Morten Aanestad at det ikke er noe nytt å legge til fra selskapets side, og at det fortsatt er for tidlig å vurdere konsekvensene av de siste sanksjonene.
– Det eneste jeg kan si, er at vi følger nøye med, sier han.
Venstre og Miljøpartiet de grønne har nylig sagt at Equinor bør selge seg ut av Russland. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.