– Når en kommer fra der jeg kommer fra, er jeg ganske avslappet til norsk politisk risiko!

Den britiske styrelederen og grunnleggeren Sam Laidlaw i oljeselskapet Neptune Energy smiler megetsigende der han sitter i lobbyen i Hotel Atlantic i Stavanger. Brexit og statsminister Theresa Mays avgang får nemlig norsk debatt om strengere oljeskatt og varig vern av Lofoten til å fortone seg som små krusninger på en stille fjord.

– Selv om alle rettmessig er veldig opptatt av klimaendringene, mener jeg det er en forståelse i Norge i den generelle befolkningen av hvor viktig olje- og gassbransjen ennå er, en forståelse som faktisk ikke eksisterer i en del andre land. Det skaper en politisk motstandskraft.

Ikke overbevist

I Norge er langt fra alle oljefolk like overbevist om stabiliteten i rammebetingelsene som det Laidlaw er. Av ungdomspartiene er det bare Unge Høyre og FpU som ikke vil avvikle oljevirksomheten så raskt som mulig. Nylig snudde også Ap i spørsmålet om oljeutvinning ved Lofoten, og endret partiprogrammet midt i Stortingsperioden. Meningsmålinger viser stor skepsis til leting etter mer olje og gass, særlig blant norske kvinner, hvorav tre av fire er imot.

– Det er en del andre oljeselskaper som er mer forsiktige, og særlig investorene er blitt mer forsiktige, sier oljeservicegründer Ståle Kyllingstad i IKM.

Han har lenge etterlyst en mer faktabasert norsk oljedebatt, og markerte seg med en pølsemetafor i sin 17. mai-tale hjemme på Horpestad i år.

– Vi slipper ut ni kilo CO2 for hver kilo pølse. På Sverdrup-feltet vil vi slippe ut 0,5 kilo CO2 for hvert fat olje, sier Kyllingstad.

Norsk oljeproduksjon er altså ikke den store trusselen mot verdens klima, ifølge ham.

– Det er livsstilen som er problemet.

Tror på rasjonalitet

Laidlaw, som har jobbet tett mot Norge i sin lange oljekarriere, tror likevel økonomisk egeninteresse vinner frem.

– Skattesatsen er høy, men det har generelt vært stabilitet i rammebetingelsene, og det har vært forstått og verdsatt av internasjonale investorer. Jeg tror det har vært en nøkkel til å opprettholde aktivitetsnivået. Etter hvert som en beveger seg ut på dypere vann hvor investeringshorisonten er lenger, kan et produksjonsland ikke starte og stoppe aktiviteten hvis en vil være suksessfull, sier Laidlaw.

Han har forståelse for at mange nordmenn ønsker å holde unna et verneverdig naturområde som Lofoten og Vesterålen fra olje- og gassutvinning. Når det gjelder skattediskusjonen, og hvorvidt leterefusjonsordningen bør fjernes, er dette mindre relevant for Neptune. Selskapet har nemlig allerede stor produksjon og betaler skatt i Norge.

Mot 100.000 fat

Etter oppkjøpene av både Engies og VNGs oljevirksomheter har Engie nå en daglig olje- og gassproduksjon på 70.000 fat i Norge. Målet er at det skal øke til 100.000 fat tidlig på 20-tallet. Selskapet har for tiden tre utbyggingsprosjekter på gang, og store boreplaner.

– Vi skal bore seks letebrønner på 18 måneder i Norge, sier Laidlaw.

Norge utgjør i dag rundt halvparten av selskapets globale portefølje. Han har tunge finansielle krefter med seg. Bak selskapet står kinesiske CIC og investeringsselskapene Carlyle Group og CVC Capital Partners. Planen er dermed børsnotering, trolig tidlig på 2020-tallet, når produksjonsveksten har materialisert seg.

– Dette er ikke noe vi kjører etter klokken. Vi venter på rett tid og markedsforhold, og det er heller ikke snakk om en rask exit for eierne, men trolig om en børsnotering og gradvis nedsalg. Vi er i nærheten av å nå 200.000 bare basert på eksisterende portefølje. En kan forvente at vil fortsette å investere ikke bare i leting, men gjerne i enkeltandeler eller porteføljer, sier han.

Han er veldig fornøyd med eiendelene han har kjøpt her til lands så langt, og mener kreativiteten blomstrer i organisasjonene under en ny og ambisiøs eier.

Svakt gassmarked

Selv om oljeprisen er relativt høy, er ikke Laidlaw bare fornøyd med markedet. Gassprisene er lave for tiden. 70 prosent av selskapets produksjon er gass.

– Jeg tror på en overgang til gass i fremtiden. Gass er en bro til lavkarbonsamfunnet. Så lenge en ikke har storskala batterilagring eller en hydrogenøkonomi, er gass og fornybar to sider av samme løsningen, sier han.

Målet er å finne mer gass i nærheten av eksisterende rørledninger og plattformer.

– Vi ser på prospekter nær infrastruktur. Det handler delvis om tidsskala. Neptune er veldig godt kapitalisert og har støttende investorer som tenker langsiktig, men det er riktig å si at vi ikke har 20 til 50 års horisont, som de store oljeselskapene. Vi ser etter funn vi kan bygge ut nokså raskt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.