Ett år etter at den særnorske skatteordningen havnet under lupen i Brussel, har Eftas overvåkningsorgan Esa fortsatt ikke bestemt seg for om det skal åpnes etterforskning av leterefusjonen. Dermed står milliardutbetalinger til oljebransjen fortsatt på spill.

Spørsmålet Esa stiller seg, er om den norske leterefusjonsordningen er ulovlig statsstøtte – eller i hvert fall om det er tvil nok til at etterforskning bør åpnes før det konkluderes.

Like før fellesferien ble det klart at Esa fortsatt ikke hadde konkludert. Et nytt brev fra Bellona, miljøorganisasjonen som først brakte ordningen inn i Esas søkelys i august i fjor, gjorde at Esa så seg nødt til å stille seks nye spørsmål 18. juni.

Finansdepartementet svarte med hele 33 sider, to dager etter den utsatte fristen 27. august.

«Kraftfullt forsvar»

– Dette er veldig kraftfullt forsvar til et halvannet siders spørsmålsbrev, sier advokat Bjørnar Alterskjær i advokatfirmaet Kluge, om brevet fra Finansdepartementet.

Han har statsstøtterett som arbeidsfelt, og har sjelden sett så dyptpløyende juridisk argumentasjon i denne type brev til Esa.

– Dette er jo skikkelig nerdestoff vanligvis. Da jeg så brevet, tenkte jeg: Jøss, her har de gjort en skikkelig jobb med å finne alle argumenter og gå dypt inn i ganske utilgjengelige EU-skattesaker.

I brevet argumenterer Finansdepartementet hardt for hvorfor ordningen må anses som en integrert del av oljeskattesystemet, og ikke et subsidie. Leterefusjonen innebærer nemlig at 78 prosent av oljeselskapenes utgifter til leting, utbetales direkte til alle som ikke går med overskudd. Det gir årlig flere milliarder kroner i årlige utbetalinger.

Hvis Esa kommer til at ordningen i realiteten er ulovlig statsstøtte, kan hele eller deler av utbetalingene måtte betales tilbake.

Alterskjær er enig i mye av argumentasjonen, men mener samtidig at brevet avslører at saken ikke er helt enkel for Norge:

– Hadde dette vært rett frem, ville du ikke trengt å skrive 33 sider. I tillegg argumenteres det mye med skattesaker som har fått klarsignal fra EU-domstolen – saker som nettopp har havnet i EU domstolen, fordi de er kompliserte. Spørsmålet for Esa i første omgang er jo bare om det finnes tvil om leterefusjonsordningen er ulovlig støtte.

Kan bli flere brev

Og det er ikke bare Finansdepartementet som tar saken på alvor, mener Alterskjær.

– Inntrykket er vel at bransjen følger godt med. Selv om man mener sannsynligheten er lav, er det så enorme beløp at risikoen likevel er stor. Dermed har Bellona sannsynligvis allerede oppnådd det de ville, fordi dette er en risiko som allerede nå prises inn i leteprosjekter, og i enda større grad hvis Esa skulle åpne en etterforskning.

Advokaten mener tiden som nå går, viser Esas tvil. Hvis Bellona eller andre tar saken til Efta-domstolen etter Esas beslutning, kan det bli brukt som argument:

– Esa forsøker ofte å luke ut enkle saker ganske kjapt, gjerne innen et halvt år. For hver måned som går nå videre, får Bellona en sterkere sak.

Bellona-leder Frederic Hauge vil ikke svare på om organisasjonen kan komme til å sende enda flere brev til Brussel.

– Nå ser vi på Finansdepartementets argumentasjon, og vi vil selvsagt ha en dialog videre med Esa. Her er det mange ting som må belyses. Dette må bli avklart, sier Hauge.

I Bellonas siste brev til Brussel, sendt 25. mai, stilte organisasjonen spesielt spørsmål ved at selskapenes leterefusjon kan pantsettes, et unntak fra den generelle regelen om at skattepenger man har til gode, ikke kan være sikkerhet for lån. Panteretten gjør at norske oljeselskaper kan få utbetalt store lån samme år som utgiftene pådras, mot at en bank får leterefusjonen året etter.

– Det svekker argumentet om at dette er en ren skatteordning, sier Hauge.

Lover ikke rask konklusjon

I februar sa direktør for konkurranse- og statsstøtteavdelingen i Esa, Gjermund Mathisen, at beslutningen om hvorvidt det skal åpnes etterforskning eller ikke, ville tas i løpet av året. Nå er han ikke lenger sikker.

– Jeg kan ikke si annet akkurat nå enn at en avgjørelse vil la vente på seg litt til, sier Gjermund Mathisen.

– Er det da sannsynlig at beslutningen blir tatt innen utløpet av året?

– Jeg kan ikke love det, men det kan være at en beslutning kommer i løpet av høsten.

På norsk sokkel er det fortsatt stor interesse for leteprosjekter, men nye søknadstall offentliggjort fredag viser likevel en knapp nedgang sammenlignet med i fjor for konsesjonsrunden Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO). Denne konsesjonsrunden omfatter store deler av leteområdene som er tilgjengelige på norsk sokkel. Ifølge Olje- og energidepartementet var det «nesten like høyt» antall søknader i år som i fjor, fordelt på 38 selskaper, mot fjorårets 39. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Risotto med sitron og erter
04:19
Publisert: