– Spenningen mellom Iran og USA har vært med på å øke risikopremien på olje. Det har ikke skjedd noe med produksjonen direkte, men man er bekymret for at økt uro kan påvirke produksjonen og leveranse av olje i fremtiden, det har vært med å øke prisen på olje i løpet av sommeren, sier rådgiver Thina Saltvedt i Nordea.

Siden 12. juni har prisen per dollar fat nordsjøolje (brent spot) økt fra rett under 60 dollar til 65 dollar fatet onsdag formiddag.

Onsdag var oljeprisen opp litt under én prosent, etter et lite fall de siste dagene grunnet den tropiske stormen «Barry».

Nesten 70 prosent av oljeproduksjonen i Mexicogulfen ble innstilt på grunn av uværet.

Skrur opp produksjonen

Saltvedt forteller at dette var med og drive oljeprisen noe opp før helgen, men at stormen nå er i ferd med å legge seg og at man da kan begynne å skru opp produksjonen igjen.

Før stormfallet lå oljeprisen tett oppunder 67 dollar fatet.

Saltvedt mener kuttavtalen mellom Opec-landene og flere andre oljeprodusenter som for eksempel Russland, som ble besluttet forlenget i juli, er en del av årsaken til oppgangen.

Etter at avtalen ble forlenget i ni måneder, vil det si at produsentene vil fortsette å kutte 1,2 millioner fat om dagen frem til utgangen av første kvartal 2020.

– De har samarbeidet siden desember 2016 med å styre markedet for å få opp oljeprisen etter at den kollapset i 2014, det bidrar til å holde prisene noe, forteller Saltvedt.

Uro gir økt risikopremie

Saltvedt mener den økte spenningen mellom Iran og USA er problematisk, og viser blant annet til oljetankeren som ble angrepet tidligere i sommer.

Oljeprisen ble i morgentimene onsdag påvirket av en uttalelse fra den amerikanske utenriksministeren Mike Pompeo.

– Pompeo uttalte i går kveld at Iran nå er villig til å diskutere sitt atomvåpenprogram. Det har kuttet risikopremien i oljemarkedet noe nå i morgentimene.

Oljeprisen stiger vanligvis når den politiske usikkerheten i verden øker, såkalt geopolitisk uro. Når markedsaktørene blir usikre på stabiliteten i oljeleveransene, særlig fra de viktige produsentlandene i Midtøsten, som Iran, Irak og Saudi-Arabia, vil de by opp prisen på olje for å sikre seg nødvendige leveringer av olje til raffinering til blant annet bensin og andre drivstoffprodukter.

Saltvedt påpeker også at handelskrigen mellom Kina og USA har vært en medvirkende årsak til å senke oljeprisen. Hun forteller at veksten i etterspørselen etter olje i hovedsak har vært drevet av den økonomiske veksten i Kina de siste ti årene.

– Poenget er at den økonomiske veksten i Kina nå er lavere enn ventet på grunn av handelskrigen med USA. Det er usikkert hvor lenge handelskrigen vil vare, fordi Donald Trump er forholdsvis uforutsigbar, men det er ingen tvil om at det påvirker kinesisk økonomi.

«Driving season»

Analytikeren forteller at det som har preget oljemarkedet de siste syv årene, er at USA har økt sin skiferoljeproduksjon mye mer enn det oljemarkedet hadde forestilt seg, og at det har gitt USA mye mer kontroll på oljemarkedet.

– Det er en utfordring for Opec, fordi de mister mye av den makten de har på markedet.

Hun forteller at vi nå er inne i en sesong med tradisjonelt høy oljeetterspørsel og at den vil toppe seg i august, men at det blir lagt en demper på grunn av handelskrigen og lavere vekst i Kina.

– Vi er nå inne i «driving season» som er den tiden på året vi bruker mest olje. Det er fordi det er ferie i Europa og USA. I USA kjører de mye bil når de er på ferie, noe som driver opp etterspørselen. I tillegg er det varmt i Midtøsten, noe som gjør at for eksempel Saudi-Arabia bruker mer olje for å holde airconditionanleggene i gang.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.