Statoil publiserte torsdag sin årlige scenarioanalyse, for første gang helt frem mot 2050. Statoil har lenge operert med tre scenarioer, de såkalte fornybar, reform og rivaliseringsscenarioene. Og la det være sagt med en gang: Det såkalte fornybarscenarioet, som forutsetter at verden holder seg til FNs mål om å begrense den globale oppvarmingen til maksimalt to grader, er stadig mindre sannsynlig.

I stedet er verden rakt på vei mot rivaliseringsscenarioet. Det kan bety at oljeforbruket vil øke med rundt tredve millioner fat til rundt 120 millioner fat i 2050, ifølge Statoils sjeføkonom Eirik Wærness. Donald Trump er et stikkord.

– Det er veldig mye i hans måte å snakke på som passer med rivaliseringsscenarioet. Det er nasjonalisme, proteksjonisme, han har signalisert at han ikke engang vil signere på OECDs prinsipper om frihandel. Det er klassisk, da er man i situasjonen vi diskuterer i rivaliseringsscenarioet.

Det er mange ting på politikksiden som peker på at vi er på vei dit, sier Wærness når han legger frem analysen i lokalene på Fornebu.

– Da er det alle mann til pumpene i Statoil?

– Rivaliseringsscenarioet er også en veldig usikker verden. Går vi dit, får vi veldig store variasjoner i olje- og gassprisene, sier Wærness.

Trump betyr ikke alt

Han legger likevel ikke skjul på at med økt oljebehov, vil oljeprisene i verden også måtte stige, blant annet fordi det vil kreve utnyttelse av vanskelige oljeressurser som tungolje i Venezuela og oljesand i Canada.

Når det er sagt, understreker Wærness at Trumps politiske signaler ikke betyr alt. Selv i USA er det sterke krefter som trekker i motsatt retning, blant annet på delstatsnivå. USA opplever allerede sterk reduksjon i CO2-utslippene fordi markedskreftene har sørget for å erstatte kull med ny skifergass.

Globalt er det likevel grunn til å være bekymret. Statoils analyse forutsetter at kullforbruket reduseres fordi dette er det mest CO2-intensive fossile brenselet. Wærness medgir at det ikke er sikkert at det skjer. Kina har for eksempel massive kullressurser og mindre gass og olje.

– Det er en av grunnene til at fornybarscenarioet ikke er veldig sannsynlig. Hvis ikke vi får ut kull, blir det mye verre, sier han.

Svarte svaner

– Kan vi få noe som er enda brunere enn rivaliseringsscenarioet?

– Det kan godt være, men da kan en frykte lavere økonomisk vekst i verden, og dermed lavere energiforbruk enn ellers, sier Wærness.

Han medgir at det er en vanskelig oppgave å se over 30 år frem i tiden. Mye kan skje. Nye energikilder kan komme. Kald fusjon, for eksempel. Forbrukerne kan endre adferd.

– Det er masse svarte svaner her, sier han.

Statoil har tidligere blitt kritisert fra miljøvernhold for å være for forsiktige i sine prognoser for fornybar energi og energiomleggingen. Nå mener Wærness at Statoil har tatt hardt i når man har gjort sine forutsetninger i fornybarscenarioet. Da er halve bilparken elektrisk i 2030, og antall biler solgt i 2050 lavere enn i dag på grunn av rasjonell urbanisering.

– Vi skal heller ikke undervurdere utfordringen med å bli 60 prosent mer energieffektive i verden, sier han.

Han peker igjen og igjen på et kaldt faktum: Hvis verden skal levere en gass- og oljeproduksjon som ligner på dagens i 2050, trengs massive nye investeringer, rett og slett fordi produksjonen naturlig faller med 3–6 prosent i dagens felter årlig. Selv i fornybarscenarioet må verden fort levere nesten like mye olje og gass de neste drøye tredve årene som i de forrige 35. ​(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Hyttebilen
Alfa Romeo Stelvio er like egnet som transport til hytta som til operaen i Milano.
00:53
Publisert: