Onsdagens ferske statsbudsjett for neste år viser at både det Equinor-opererte Martin Linge-feltet i Nordsjøen og Njord Future-prosjektet går på nye milliardoverskridelser. Også Johan Castberg-prosjektet i Barentshavet sprekker.
– Samlet sett vil prosjekter under utbygging gi store verdier, sier olje- og energiminister Tina Bru.
Statsråden sier det ikke er tvil om at koronaviruset har ført til utfordringer, men at konkrete spørsmål om prosjektene må rettes til selskapene. Hun peker likevel på at særlig Martin Linge peker seg ut.
– Det er ikke heldig, sier Bru.
Prislapp: 60,8 mrd.
Problemene har lenge tårnet seg opp for Martin Linge i Nordsjøen. Feltet skulle være i produksjon i 2016, men er blitt utsatt i flere omganger og er blitt en av tidenes største budsjettblemmer på norsk sokkel.
Martin Linge var ment å koste 31 milliarder 2020-kroner da det ble vedtatt av franske Total i 2012. Men byggingen av plattformdekket i Sør-Korea ble dyrere og vanskeligere enn planlagt. Dødsfall på Samsung-verftet gjorde det ikke lettere.
Senest for en måned siden meldte Equinor, som overtok prosjektet i 2018, at det skal bores nye brønner etter påviste mangler.
Onsdag viser det ferske statsbudsjettet at milliardoverskridelsene fortsetter.
Budsjettsprekken er nå på 29,7 milliarder kroner. Det tilsvarer kostnadsoverskridelser på 96 prosent. I budsjettet anslås det at utbyggingen av Martin Linge vil koste totalt 60,8 milliarder kroner.
Nesten dobbelt så dyrt
Da årets statsbudsjett ble lagt frem i fjor var overskridelsen på Martin Linge oppe i 25,7 milliarder kroner, tilsvarende 85 prosent kostnadsoverskridelse. Nå er kostnadsoverskridelsene oppe i 96 prosent – altså er prosjektet nesten blitt dobbelt så dyrt som man antok da det ble vedtatt.
Oppstart av feltet er utsatt til sommeren 2021. Equinor er operatør med 70 prosent, mens statseide Petoro er eneste partner med 30 prosent eierandel.
Equinor skriver i en pressemelding onsdag at hovedårsakene til kostnadsøkningen i prosjektporteføljen i år er koronaviruset og svekket norsk krone.
Utsatt til slutten av 2023
Johan Castberg er det neste store feltet i Barentshavet. Det er ventet at feltet har 450–650 millioner fat av utvinnbare ressurser. Da prosjektet ble godkjent var det ment å koste 50,5 milliarder kroner målt i 2020-kroner.
Siden har byggingen av produksjonsskipet støtt på problemer. Johan Castberg-skipet, som skulle seile fra verftet i Singapore innen utgangen av mars, er forsinket. I flere artikler har E24 skrevet om utfordringene med skipet, som allerede skal ha vært forsinket, men ble ytterligere forsinket som følge av koronaviruset.
Også dette feltet er nå blitt gjenstand for milliardoverskridelser, men budsjettsprekken er vesentlig mindre enn på Martin Linge – «bare» på seks prosent. Prosjektet er i statsbudsjettet oppgitt å være 2,83 milliarder kroner dyrere enn først planlagt og anslås nå å koste totalt 53,4 milliarder kroner.
Petroleumstilsynet har iverksatt granskning av utbyggingen av Johan Castberg etter at tilsynet i juni hadde blitt kjent med at Equinor hadde identifisert større utfordringer knyttet til kvalitet på sveiser i skroget på skipet.
Equinor skriver i en melding onsdag at leveransen av skroget er ett år forsinket.
«Verftet i Singapore har vært helt stengt ned og har fortsatt kraftig redusert bemanning. Arbeidet med å utbedre sveiser på skroget pågår», skriver oljeselskapet, som påpeker at Johan Castberg fremdeles er et prosjekt med god lønnsomhet.
Planlagt produksjonsstart er utsatt til fjerde kvartal av 2023, opplyser Equinor.
Njord Future mye dyrere
Prislappen har også økt på Njord Future-prosjektet til Equinor. Dette er en oppgradering av gamle felt slik at de får forventet levetid. Plan for utbygging og drift ble godkjent i 2017 og da var prosjektet ventet å koste 16,1 milliarder kroner i 2020-kroner.
Dette har nå økt til totalt 24,7 milliarder kroner – en budsjettsprekk på 53 prosent.
Equinor skriver onsdag at økningen i hovedsak skyldes at arbeidet med levetidsforlengelse av Njord A-plattformen er mer omfattende enn antatt, og oppgraderings- og tie-in-arbeidene på Njord Bravo har økt i omfang.
Planlagt oppstart er forskjøvet til 2021.
Yme-overskridelser
Det siste prosjektet som går nå en solid budsjettsprekk er gjenoppbyggingen av Yme-feltet i Nordsjøen, som opprinnelige ble bygget ut av Talisman, men som senere ble kjøpt opp av Repsol. Den gamle plattformen som sto på feltet produserte aldri en dråpe olje. Yme ble fort et skandaleprosjekt etter at den da splitter nye plattformen ble skrotet da den viste seg å være for dårlig.
Nå er det satt i gang en gjenoppbygging. Repsol er operatør med 55 prosent eierandel. Okea er partner med 15 prosent.
De nye utbyggingen viser seg også å koste penger. Overskridelsene er på totalt 2,3 milliarder kroner siden plan for utbygging og drift ble godkjent i 2018. Det nye anslaget for utbyggingen ligger på 11,1 milliarder kroner, opp fra opprinnelige 8,8 milliarder kroner i 2020-kroner.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.