Equinors konsernsjef Anders Opedal fikk i 2022 en total godtgjørelse på 2,042 millioner dollar. Løpende utbetalinger til Opedal, som han mottar i kroner, tilsvarer 19,6 millioner i norsk valuta, oppgir Equinor i et eget dokument.
Fastlønnen utgjør 65 prosent, mens resten er såkalt variabel godtgjørelse, eller bonus.
Dette var Opedals andre hele år som sjef for Norges største selskap. Lønnen i fjor tilsvarer en liten nedgang i dollar fra 2021, da han fikk 2,055 millioner dollar i total godtgjørelse. Men i kroner blir lønnen høyere, fordi den norske valutaen har svekket seg.
Rekordår
Fjoråret ble et helt spesielt år for Equinor, med et justert driftsresultat på hele 75 milliarder dollar, en soleklar rekord som skyldes høye olje- og spesielt gasspriser. Bakteppet er krigen i Ukraina og energikrisen i Europa.
Men konsernsjefen og resten av ledelsens bonuser bestemmes av prestasjoner som går langt bredere enn bare finansielle resultater. Kriteriene inkluderer blant annet sikkerhet, CO2-intensitet i produksjonen, totalavkastning til aksjonærene og avkastning på sysselsatt kapital.
Som vanlig er den nest best betalte i ledergruppen den nå avgåtte utenlandssjefen Al Cook, som tjente nesten 16 millioner kroner. Briten forlot nylig selskapet for å bli toppsjef i diamantselskapet De Beers.
Bak ham følger norgessjef Kjetil Hove med 10,1 millioner kroner og markedsføringssjef Irene Rummelhoff med 9,2 millioner.
Totalt fikk konsernledelsen utbetalinger på over 120 millioner kroner i 2022, gitt kronekursen Equinor oppgir.
Bonusbråk
Slik DN meldte tidligere denne uken, kommer det også frem at den generelle bonusen til de ansatte i fjor var på 9,3 prosent av grunnlønnen. Det er en nedgang fra rekordhøye 10,5 prosent for 2021, men fortsatt en høy bonus historisk sett. Den totale potten for disse generelle bonusene, som går til et flertall av de ansatte men ikke ledelsen eller for eksempel traderne, var på cirka det samme nominelle kronebeløpet som året før, 1,3 milliarder kroner.
Nivået på bonusene skapte sterke reaksjoner hos lederen for Fagforbundet, Mette Nord, som karakteriserte utbetalingen som «direkte umusikalsk.» Lederen i Norges største fagforening, som har en overvekt av medlemmer i offentlig sektor, mener det vil skape store utfordringer i årets lønnsoppgjør, der forhandlingene starter neste uke.
Også NHO understreket at det er viktig «lønnsveksten i andre oppgjør følger normen fra frontfaget,» altså delene av norsk industri som er utsatt for konkurranse fra utlandet og som tradisjonelt legger listen for lønnstilleggene nasjonalt.
SV reagerer på lederlønn
Torsdag kommer det også reaksjoner på årsrapporten. Næringspolitisk talsperson i SV, Torgeir Knag Fylkesnes, mener både grunnlønnen og bonusordningene til ledelsen må ned.
– Folk skal ikke tjene seg rike på at det er krig i verden, at de bidrar til klimakatastrofe eller frarøver urfolk og andre bruksretten til områder flere steder i verden, sier han, og viser blant annet til prosjekter i Canada og Argentina.
– Opedal og resten har høy lønn og bonuser knyttet til kortsiktig avkastning i en næring som over tid ikke vil være lønnsom. Det gir dem få incentiver til å omstille. I stedet misligholder de samfunnsansvaret sitt som er å skape bærekraftig energi over tid.
Status for omstilling
Equinor leverer også en fremdriftsrapport på sine fornybar- og klimamål. Her kommer det frem at selskapet har redusert utslippene fra egen virksomhet med seks prosent i 2022, og at selskapet ligger 31 prosent under nivået fra 2015, med et mål om å nå 50 prosent innen 2030. Målet er også 50 prosent av bruttoinvesteringer innen fornybar og lavkarbonløsninger innen slutten av tiåret. Her er Equinor på 14 prosent i 2022, riktignok en oppgang fra 11 prosent i 2021.
Selskapet har også et mål om netto null utslipp innen 2050 – både fra egen drift og produktene det selger. De skal altså kuttes med 100 prosent, og 20 prosent innen 2030, men er ned bare to prosent i forhold til referanseåret 2019. At det tross alt var bedre enn året før, skyldes mer gassproduksjon på bekostning av olje, og litt mindre fossil produksjon totalt sett.
«Etter hvert som investeringstakten øker i fornybar energi og lavkarbonløsninger, venter vi større fremgang i reduksjon av netto karbonintensitet, der mesteparten av fremgangen mot ambisjonen om en 20 prosent reduksjon innen 2030 er ventet i andre halvdel av dette tiåret,» skriver Equinor.
Selskapet skriver også at energikrisen har hatt «både positive og negative konsekvenser for energiomstillingen til Equinor.»
«Høyere etterspørsel etter olje, og særlig etter gass, understreker behovet for å fortsette å produsere og investere i hydrokarboner. Samtidig vil økt politisk støtte til fornybar energi og lavkarbonløsninger trolig øke takten i innføringen av disse i både Europa og USA. Equinors evne til å levere på ambisjonene sine om omstilling og netto nullutslipp i 2050 vil avhenge av forutsigbarhet i politikk og rammevilkår,» heter det i rapporten.
Greenpeace mener Equinor rett og slett farer med løgn når det gjelder omstilling.
– Equinor er en del av problemet, ikke løsningen. Norges største selskap later som at de er i rask omstilling fra fossilt til fornybart, men i virkeligheten er de fullt opptatt med å helle bensin på klimabålet. Bare 0,13 prosent av Equinors energiproduksjon var fornybar i 2022, sier norgessjef Frode Pleym.
Equinor svarer
Equinors pressetalsperson Rikke Høistad Sjøberg understreker at Opedals lønnsvekst er på fire prosent, og at bonusen er gått ned.
– Equinor skal ha konkurransedyktige betingelser i de markedene vi opererer, men utvise moderasjon og ikke være lønnsledende. Anders Opedal er konsernsjef i Norges klart største selskap, og styrets vurdering er at hans avlønning står i forhold til den jobben og det ansvaret han har, sier hun.
Til Greenpeace svarer hun at omstillingen av selskapet er godt i gang.
– Men det tar tid å omstille både Equinor og samfunnet. Det er utrolig mye energi som skal erstattes med fornybart. Det er ikke gjort over natten. Vi deler Greenpaces utålmodighet, rapporterer åpent om ambisjonene våre og hvor langt vi har kommet, og er glade for at Greenpeace følger med.
(I en tidligere versjon av denne saken brukte DN dagens kronekurs for å omregne Opedals lønn. Basert på valutakursen som oppgis i årsrapporten, er lønnen til Opedal på 19,6 millioner kroner, ikke 21,2 millioner.)
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.