Mens Oljefondet har solgt seg ned i oljeaksjer, har staten tviholdt på sine 67 prosent i Equinor.

Statens aksjer i oljegiganten har en børsverdi på 760 milliarder kroner. Så langt i år har staten hatt en superavkastning på 260 milliarder kroner.

Onsdag kunne Equinor melde om rekordresultater på hele 174 milliarder i andre kvartal, og meldte samtidig at de skulle øke utbyttet til sine aksjonærer.

Krigsutbrudd og oljeprisbonanza har gitt staten vanvittige ekstrainntekter ikke bare på oljeaksjer, men ikke minst i form av skatter og avgifter.

SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski mener at nedsalg i Equinor ikke bør tas basert på en superavkastning, og mener at vi må finne ut av hva vi egentlig vil med Equinor fremover.

– Det er uklokt å legge om måten vi tradisjonelt har forvaltet norsk oljevirksomhet på, ved at hverken gode eller dårlige tider skal påvirke det langsiktige perspektivet oljeinntektene våre har.

Hun legger til:

– På denne måten unngår vi å gå i samme fellen som mange andre land har gått i.

Heller ikke Miljøpartiet De Grønnes Rasmus Hansson er fristet til å selge oljeaksjene nå.

– Nei, det er ikke lurt. Det som er lurt er at staten har kontroll på det suverent største norske oljeselskapet, sier Rasmus Hansson i MDG.

– Det er en fryktelig kortsiktig tanke, både industri- og energipolitisk, å selge Equinor for å innkassere penger nå.

MDG-politikeren får støtte fra Sivert Bjørnstad i Fremskrittspartiet.

– Nei, det er en varig positiv kontantstrøm som bidrar godt til den norske statskassen hvert eneste år. Det er ikke noe som tyder på at det skal endre seg slik situasjonen er nå.

Finansiere det grønne skiftet

Høyres nestleder Henrik Asheim gikk i 2021 inn for å redusere statens eierandel i Equinor i forkant av Høyres landsmøte, men fikk ikke flertall for forslaget.

I fjor mente Asheim at nedsalget ville bidra til å finansiere det grønne skiftet.

Asheim stiller seg nå bak Høyres politikk og ønsker ikke å kommentere verdiutviklingen.

For Rasmus Hansson kan ikke et grønt skifte i Equinor komme raskt nok. Han mener staten bør bruke sin eiermakt til å dreie Equinor i en grønnere retning fortere enn det Equinor selv har planer om.

– I en ideell fremtid er Equinor et stort grønt selskap. Den statlige eierandelen bør derfor være høy nok til at staten har en styrende hånd på rattet.

Kaski sier at det er få grunner til at staten skal drive oljevirksomhet i utlandet og vil ha utredet en splitting av selskapet.

– Man kan for eksempel bestemme seg for å rendyrke den grønne satsingen, og selge seg ut av de andre delene av Equinors virksomhet.

Sivert Bjørnstad sitter i næringskomiteen på Stortinget for Frp. Han tror det er viktig å opprettholde statlig eierskap i Equinor, særlig den delen som gjelder norsk sokkel.

Sivert Bjørnstad (Frp)
Sivert Bjørnstad (Frp) (Foto: Per Thrana)

– Det er et åpent spørsmål om vi skal skille ut utenlandsvirksomheten og den grønne satsingen i separate selskaper. Da kan vi eventuelt gå ned i eierandeler i disse selskapene, sier han.

Staten tjener – folk taper

Samtidig som staten håver inn på strømkrise og oljeprisoppgang, sitter mange igjen med en ekstra kostnadsbyrde til strøm, bensin, mat og renter.

Kaski erkjenner at nordmenn fremover får dårligere råd, men ønsker derimot ikke å bruke oljepenger i norsk økonomi i frykt for å provosere frem økt inflasjon og økte renter.

– Summen av nødvendige varer er nå så høy at for å bedre folks økonomi må skattesystemet fungere annerledes.

Rent konkret innebærer det et skattekutt for dem med vanlig inntekt. Kaski anser en årslønn på mellom 600.000 og 750.000 kroner som vanlig inntekt.

Også Hansson tar til orde for en omfordeling.

– Mange frykter drivstoffpriser på over 30 kroner literen i sommer. Bør ikke merinntektene til staten i stedet gå til å subsidiere drivstoff?

– De høye prisene utløser et fordelingsproblem i Norge. Vi må løse sånt ved å omfordele inntektene våre uten å ta i bruk krigsprofitt, slik alle andre land må gjøre. Land som ikke er i nærheten av å ha våre ressurser, sier Hansson.

MDG-politiker Rasmus Hansson
MDG-politiker Rasmus Hansson (Foto: Geir Olsen/NTB scanpix)

Bjørnstad i Fremskrittspartiet er klar i sin tale på hva han mener ekstrainntektene bør brukes på:

– Noe bør brukes på å kutte drivstoffavgifter som CO2- og veibruksavgiften. Dette vil gjøre bensin og diesel 7–9 kroner billigere per liter.

Verdidebatt

Tidligere i år anslo Nordea at olje- og gassetterspørselen ville gi merinntekter på 1200 milliarder kroner i år som følge av Ukraina-invasjonen. Dette førte til en verdidebatt rundt bruken av oljepengene.

Oljeinntektene kan bli 1750 milliarder kroner: – Det er nesten så du ikke tror det er sant, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen dnPlus

– Norge har ofte gode inntekter ved krig og kriser i verden, og med det kommer også et ansvar for å bidra økonomisk internasjonalt. For det er mange land som lider som følge av økende priser, i tillegg til Ukraina, mener Kaski.

Regjeringen har ingen planer om nedsalg, og vil heller bruke Equinor i det grønne skiftet.

– Vi kommer ikke til å redusere statens eierskap i Equinor. Regjeringen mener det statlige eierskapet tvert imot skal utvikles i omstillingen av norsk økonomi, opplyser statssekretær Halvard Ingebrigtsen (Ap) i Nærings- og fiskeridepartementet.

Står sterkt i kriser

Tom Erik Kristiansen er energianalytiker i Pareto Securities, og deler politikernes syn på statens eierskap i Equinor.

– Sammenlignet med de fleste andre land er vi svært heldige i Norge som har disse inntektene. Mange opplever nå kun høyere kostnader og ikke de inntektene som gjør at Norge står sterkt i kriser, sier Kristiansen.

Han minner om at Norge har et velferdssystem som de fleste andre kan drømme om.

– Solid offentlig eierskap og en høy skattesats på 78 prosent gjør også at inntektene kommer oss alle til gode. Allokeringen av disse midlene er opp til de folkevalgte.

Tom Erik Kristiansen i Pareto.
Tom Erik Kristiansen i Pareto. (Foto: Mikaela Berg)

– Rekordhøy energiproduksjon i Norge har aldri vært viktigere for våre allierte i Europa. Dagens priser er et resultat av ønsket om å komme seg vekk fra russisk energi og mange år med lave investeringer i ny produksjon samtidig som global etterspørsel fortsetter å øke. Det positive er at det også trigger investeringer i fornybar energi.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.