Onsdag er det Oslo Børs' største selskap som legger frem kvartalstall, når Equinor står for tur.
Olje- og gassgiganten avsluttet rekordåret 2022 med et justert driftsresultat på 15,1 milliarder dollar i fjerde kvartal. Det tilsvarer om lag 155 milliarder norske kroner, og er noe bedre enn det analytikerne forventet på forhånd. Allerede før fjerde kvartal hadde Equinor overgått den tidligere rekorden for årsresultat i selskapet. Det endte til slutt på svimlende 773 milliarder kroner.
Equinor steg kraftig, over syv prosent på det meste. Etter en snau halvtime er den fortsatt opp over seks prosent.
Vil øke utbyttet
En av hovedgrunnene til det er nokså sikkert at Equinor foreslår å øke det ordinære utbyttet med 50 prosent til 30 cent per aksje, mens det ekstraordinære utbyttet foreslås til 60 cent per aksje for fjerde kvartal. Totalt lander dette på samme nivå som for kvartalet før, som var det høyeste i Equinors historie.
I tillegg kommer det opptil seks milliarder dollar i tilbakekjøp, det samme som det ble til slutt for fjoråret.
Til sammen venter Equinor å gi 17 milliarder dollar, eller 175 milliarder kroner, til aksjonærene i løpet av 2023. Det innebærer at Equinor regner med å betale både det ordinære og ekstraordinære utbyttet på samme nivå gjennom hele året.
Like før klokken åtte i London dukker Anders Opedal opp på konferansesenteret der han for første gang siden han ble konsernsjef i 2020 skal presentere selskapets årlige strategioppdatering for finansmiljøet i storbyen.
– Hovedbudskapet er at vi har en veldig sterk kontantstrøm frem til 2030 – 20 milliarder dollar fra operasjoner etter skatt – og at vi har et veldig konkurransedyktig utbytte. Og at vi investerer i en veldig god portefølje med lav break-even, og også lønnsomme prosjekter på fornybar, sier Opedal til DN på vei inn.
Selv om resultatet for fjerde kvartal ikke når helt opp til rekorden som ble satt i kvartalet før, er de på et svært høyt historisk nivå, og kroner et år helt uten like for Equinor resultatmessig.
Bakteppet har vært svært dystert. Krigen i Ukraina, energikrisen i Europa, og de høye olje- og spesielt gassprisene har sikret selskapet inntekter som knapt noen trodde var mulig bare for kort tid siden.
«Eksepsjonelt»
Både Tom Erik Kristiansen i Pareto og Teodor Sveen-Nilsen i Sparebank 1 Markets lar seg imponere av tallene.
«Knuser forventningene når det gjelder utbyttet til aksjonærene», heter det i et notat fra Kristiansen, som trekker frem at både det justerte driftsresultatet og nettoresultatet kom inn over forhåndsestimatene.
Han beskriver kapitaldistribusjonen, altså utbyttet og tilbakekjøp, som eksepsjonelt.
Sveen-Nilsen i Sparebank 1 Markets mener markedet vil være mest opptatt av at Equinor venter å betale ut 17 milliarder til aksjonærene i 2023.
– Vi noterer oss at Equinors ekstremt attraktive utbytter og tilbakekjøp vi kunne føre til økt konkurranse om oppmerksomheten fra investorene, skriver Sveen-Nilsen.
John Olaisen i ABG Sundal Collier oppsummerer kvartalet som bra, og mener det ikke er mange overraskelser, hverken i rapporten eller i strategioppdateringen.
– Slik jeg ser det har Equinor to alternativer: de kan bli en utbyttemaskin på sikt eller gå for fornybart. De velger sistnevnte. Ledelsen og styret er valgt inn for å ta den overgangen. Alternativet vært kraftig internasjonal satsing, og det tør de nok ikke å gjøre igjen, sier han.
Økte investeringer
I tillegg til å skjøtte Equinors rolle som Europas største individuelle gassleverandør etter at Russland og Gazprom strupte sin eksport til kontinentet, er et av de viktigste temaene konsernsjef Anders Opedal har måttet ta stilling til, vært hva han skulle bruke alle pengene til.
På kort sikt har svaret vært å øke utbetalingene til aksjonærer gjennom utbytter og tilbakekjøp av egne aksjer, som er en annen måte å øke eiernes verdier på.
Investorer og observatører har også lurt på hva de rekordhøye inntektene, men også samspillet mellom energikrise og klimakrise, vil gjøre med Equinors strategi på litt lengre sikt. Onsdag kommer selskapet med noen svar i sin årlige kapitalmarkedsoppdatering, som ledelsen også skal presentere for investorer og analytikere i London senere på dagen.
Her kommer det frem at Equinor øker investeringstakten noe, til 10–11 milliarder dollar i år og omtrent 13 milliarder dollar i året i perioden 2024–26. Tidligere hadde selskapet uttalt et mål på ti milliarder i 2022–23 og 12 milliarder i 2024–25.
Selskapet venter å kunne generere 20 milliarder dollar i kontantstrøm fra driften etter skatt per år frem til 2030.
Fornybarsatsingen
På forhånd var det stor spenning hos analytikerne knyttet til kapitalallokeringen. Men også fornbyarsatsingen til Equinor får stor oppmerksomhet. Selskapet har store ambisjoner på feltet, men Opedal har samtidig vært klar på at han ikke akter å investere i prosjekter med dårlig avkastning, uansett hvor store penger han nå sitter på.
I pressemeldingen onsdag er det ingen tegn til endringer på fornybarmålene, men selskapet understreker igjen at veksten skal være både «lønnsom og disiplinert.»
Det har de siste årene utviklet seg skarp konkurranse om blant annet havvindprosjekter, et felt der Equinor har spesielt store planer, som har gjort at det er blitt vanskeligere og vanskeligere å regne dem hjem. De siste ukene har også ledende havvindaktører som Ørsted meldt kommet med nedskrivninger.
Equinor fikk et justert driftsresultat innenfor fornybardivisjonen på minus 86 millioner dollar i fjerde kvartal, eller et tap på 887 millioner kroner. Det er nærmere en dobling av tapene fra tredje kvartal. Selskapet forklarer nedgangen med økte kostnader til forretningsutvikling og høyere aktivitetet i USA, Storbritannia og Asia, hvor selskapet jobber med en rekke prosjekter.
Onsdagens analytikerkonferanse blir den første Opedal styrer i London, slik hans forgjengere har hatt for vane å gjøre i februar. Opedal tok over som konsernsjef i november 2020, og pandemien har forhindret ham i å ha det tradisjonsrike møtet med finansmiljøet i storbyen før nå.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.