Onsdag offentliggjorde Equinor granskningsrapportene i forbindelse med brannene på Tjeldbergodden og Melkøya i fjor.
Granskningsgruppen slår fast at Tjeldbergodden-hendelsen i desember under ubetydelig endrede omstendigheter kunne gitt svært alvorlig utfall som lekkasje og eksplosjon av syntesegass, med potensial for flere omkomne, ettersom flere mennesker befant seg i nærheten av bygget der brannen oppsto på det aktuelle tidspunktet.
Den slår også fast at en ventil som skulle ha avverget hendelsen, ikke fungerte som den skulle, og at dette utstyret var feilklassifisert siden 2004 som ikke-sikkerhetskritisk.
Om brannen på Melkøya i september heter det at «hendelsen ble ikke forårsaket av en enkelt teknisk eller menneskelig feil, men var et resultat av flere direkte og bakenforliggende årsaker».
Equinor avviser også at vedlikeholdsintervall for bytte av filtrene som selvantente er en medvirkende årsak – selv om Petroleumstilsynet i en rapport nylig påpekte at hyppigere bytte trolig ville redusert risikoen.
– Begge brannene på landanleggene i 2020 var svært alvorlige. Dette er hendelser som har gått sterkt inn på alle som var involvert og er berørt. Beredskapshåndteringen bidro til at ingen personer kom til skade. Jeg vil berømme innsatsen og håndteringen som våre medarbeidere, leverandører og lokalsamfunn viser for å bringe anleggene tilbake i sikker drift, sier Irene Rummelhoff, konserndirektør for markedsføring, midtstrøm og prosessering i Equinor.
Metalldeler kastet rundt i 600km/t
Det var i starten av desember i fjor at brannen på Tjeldbergodden oppsto. En dampturbin stanset ikke som den skulle, men økte i stedet hastigheten.
Dette førte til et havari i en kobling mellom dampturbinen og et gir som medførte at tunge metalldeler ble slynget ut. I rapporten skriver Equinor at disse fragmentene ble kastet ut i en hastighet på minst 600 kilometer i timen, "sannsynligvis vesentlig høyere," og med en slik kraft at de ikke bare skadet utstyr inne i kompressorbygget, men også gikk tvers gjennom vegger og tak. Flere av disse delene er ikke funnet, og har trolig endt i sjøen, som ligger omtrent 85 meter fra den ene veggen på bygget.
En av disse metallbitene slo hull i en rørlinje med smøreolje til turbingeneratoren. Smøreoljen antente og forårsaket brannen. Ingen personer ble skadet under hendelsen.
Det kommer frem i rapporten at en ventil som slike tilfeller skal stenge av seg selv, ikke fungerte som den skulle. Denne avstengningsventilen ble i 2004 feilklassifisert som ikke-sikkerhetskritisk, fordi den var for damp og ikke hydrokarboner. Vedlikeholdsprogrammet ble definert deretter.
I tillegg til de potensielle konsekvensene «under ubetydelige endrede omstendigheter», peker også granskningen på svakhet i design, går det frem av rapporten.
På Melkøya oppsto det en brann i filterhuset i en gassturbingenerator da anlegget skulle «oppkjøres» i slutten av september. Her ble heller ingen skadet, og granskningen anser ikke at vedlikeholdsintervall for bytte av filtrene som selvantente er en medvirkende årsak.
Granskningen har imidlertid vurdert bakenforliggende årsaker knyttet til organisasjon, kapasitet, kompetanse og ledelse. Equinor meldte i april at anlegget vil være stengt frem til mars 2022 grunnet reparasjoner for å få anlegget tilbake i sikker produksjon.
Kostnadskutt kan ha påvirket sikkerheten
Tidligere i år innrømmet Equinor-sjef Anders Opedal overfor DN at effektivisering de siste årene i enkelte tilfeller kan ha hatt innvirkning på sikkerheten.
Det skjedde etter at Petroleumstilsynet kom med krass kritikk av Equinor i en granskningsrapport i slutten av april. Her kom det blant annet frem at brannen på Melkøya trolig oppsto i filtre i luftinntaket til en gassturbin som ikke hadde vært skiftet ut siden 2015, enda dette ble anbefalt i 2019.
I etterkant av dette kalte sikkerhetsekspert Jan Erik Vinnem brannen en «planlagt ulykke».
Tillitsvalgte har i lang tid påpekt at effektivisering og kostnadskutt har gått på bekostning av vedlikehold og sikkerhet, men både Opedal og konserndirektøren med ansvar for landanleggene, Irene Rummelhoff, har holdt fast at det ikke er funnet noen klar sammenheng i forbindelse med disse hendelsene.
Opedal sa at kostnadsreduksjoner og effektivisering kan ha bidratt:
– Når vi gjør forbedringsarbeid, så må det forbedringsarbeidet både gjøre at vi kan bli mer sikker, og at vi får bedre effektivitet. Hvis vi ikke evner å få det til, at vi ikke implementerer dette på en god nok måte, så kan slike forbedringer og kostnadsreduksjoner være en av bidragsgiverne i en totalitet, til at vi får en hendelse, svarte han på spørsmål fra DN.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.