Mariner-feltet på britisk side av Nordsjøen er alltid blitt beskrevet som et av Equinors vanskeligste prosjekter. Lønnsomheten ble allerede vurdert som marginal da utbyggingen ble vedtatt i 2012 – en annen tid for hele industrien, før oljepriskollaps førte til slankekur og mye strengere prioriteringer hos selskapene.

Ny informasjon fra undergrunnen og erfaring fra drøyt to år med produksjon viser nå at det er verre stilt enn fryktet: I en børsmelding onsdag opplyser Equinor at det har kuttet sitt estimat for de utvinnbare reservene i feltet med over en tredjedel, fra 275 millioner til 180 millioner fat.

Revideringen fører til en nedskrivning på 1,8 milliarder dollar, som blir regnskapsført i fjerde kvartal. Det betyr at totale nedskrivninger knyttet til dette feltet nå har nådd tre milliarder dollar, altså over 26 milliarder kroner.

Som tidligere ønsker ikke Equinor å gi konkrete opplysninger om lønnsomheten i feltet, som balanseprisen, eller oljeprisen som er nødvendig for at prosjektet skal gå i null, gitt visse avkastningskrav.

– Usikkerhet om lønnsomheten

Men sjefen for den britiske virksomheten, Arne Gürtner, vedgår nå at det ikke er sikkert at Mariner går i pluss – og at det trolig ikke ville vært aktuelt å bygge det ut i dag.

– Det er en usikkerhet om lønnsomheten i Mariner-prosjektet som en total livssyklus-investering. Vi er veldig opptatt av robusthet i porteføljen, og det ville nok ikke svart til være kriterier i dag å investere i et slikt felt, sier han til Dagens Næringsliv.

Arne Gürtner, leder for Equinors britiske virksomhet.
Arne Gürtner, leder for Equinors britiske virksomhet. (Foto: Michal Wachucik)

Mariner er det første feltet Equinor er operatør for på britisk sokkel, og ble satt i produksjon sommeren 2019. Da var feltet forsinket, og budsjettet hadde sprukket til over 7,7 milliarder dollar, hvilket tilsvarer 67 milliarder kroner etter nåværende kurs.

Produksjonen siden har vært skuffende. Den skulle egentlig nå en topp på 70.000 fat olje per dag, og holde et gjennomsnitt på 55.000 i maksfasen. Fasiten ble 50.000 på det meste, og cirka 30.000 fat per dag i snitt gjennom 2021. Fremover ligget nivået på omtrent 22.000.

– Det svarer ikke til våre oppstartsforventninger overhodet, sier Gürtner.

– Det er klart at Mariner er et utfordrende prosjekt, og kanskje et av de mer utfordrende prosjektene som vi har bygget ut.

Hvorvidt feltet går i pluss eller ikke, vil blant annet avhenge av produksjonsnivået fremover og oljepris. Akkurat nå er sistnevnte gunstig, med godt over 80 dollar per fat. Equinor ser på mulighetene for å øke utvinning og produksjon, heter det i meldingen onsdag, og det lønner seg uansett for selskapet å produsere fremover, understreker Gürtner.

Partner uenig

Litt overraskende gikk også deleier Siccar Point ut onsdag ettermiddag med en egen melding, der selskapet sier Equinors konklusjoner er forhastede, og at en nyetablert arbeidsgruppe skal komme med sine vurderinger til sommeren.

Equinor svarer at selskapet var nødt til å informere markedet.

– Da den nye reservoarmodellen viste så betydelig reduksjon i reservene var vi forpliktet til å gjøre en regnskapsmessig nedskrivingsvurdering og orientere markedet. Dette er vår beste vurdering basert på den informasjonen vi har fra, sier talsmann Ola Morten Aanestad i en epost, men legger til:

– Vi vil jobbe tett med partnerne og deler selvfølgelig ambisjonen om å kunne øke utvinningen fremover.

Høye utslipp

Det er ikke bare lønnsomheten som gjør at Mariner ville slitt hardt i konkurransen med andre prosjekter hos Equinor i dag. Feltet inneholder såkalt tungolje, og som er seig og vanskelig å produsere. Det medfører høyere utslipp, og Equinor lovet faktisk allerede før det skiftet navn fra Statoil i 2018 å ikke lenger lete aktivt etter tungolje. Siden det er Equinors mål for utslipp bare blitt strengere og strengere.

Equinor ønsker heller ikke å gå inn på hvor store utslipp det er per fat i produksjonsfasen på Mariner. Men feltet ligger under gjennomsnitt på britisk sokkel, som er på 22 kilo CO2 per fat, sier Gürtner.

– Vi er på god vei til å kunne redusere utslippene på Mariner, legger han til.

I 2016 – da krisen herjet som verst i industrien etter oljepriskollapsen et par år tidligere – besluttet daværende Statoil å skrinlegge planene om å bygge ut «søsterfeltet» Bressay, et mindre tungoljefeltet, etter lang tids iherdig innsats. Økonomien gikk ikke i hop, til tross for betydelige skattelettelser.

Siden da har Equinor solgt halvparten av sin andel i Bressay og overlatt operatørselskapet til Enquest. Prosjektet er ikke modent for en investering per i dag, sier Gürtner.

Rosebank utsatt

Et langt viktigere felt for Equinor, er Rosebank på den andre siden av Shetland-øyene. Det er et av de største gjenværende feltene på britisk sokkel, og Equinor har fremhevet likheten mellom forholdene her og norsk sokkel. Equinor kjøpte feltet av Chevron i 2018, og hadde tidligere planer om å ta en endelig investeringsbeslutning i år.

Den tidslinjen er nå forskjøvet. Selskapet planlegger nå å velge konsept for utbyggingen i år, med en mulig investeringsbeslutning i 2023. I mellomtiden må selskapet søke om utvidet frist hos myndighetene.

– Vi er engasjert og motivert for å bringe det videre som et av våre prosjekter i vår prosjektportefølje, sier Gürtner.

Nylig bestemte oljegiganten Shell seg for å droppe Cambo-utbyggingen i nærheten av Rosebank, som har vært gjenstand for protester fra miljøaktivister. Shell pekte på dårlig lønnsomhet og risiko for utsettelser. Gürtner sier det er utfordringer knyttet til den type protester, men at myndighetene støtter prosjektet.

– Vi mener Mariner, og Rosebank fremtidig, leverer viktig energi til Storbritannia, som tross alt importerer mye mer gass og olje enn de forbruker til enhver tid, faktisk frem til netto null i 2050.

Equinor har en eierandel på 65,1 prosent i Mariner. Partnerne er JX Nippon (20 prosent), Siccar Point (8,9 prosent) og One-Dyas (6 prosent).

Nedskrivingen på Mariner inkluderes i rapporten for fjerde kvartal, som blir publisert 9. februar. Denne uken ble det klart at det regnskapet også vil bli preget av et trading-tap på opptil 13 milliarder kroner, selv om flere analytikere for øvrig forventer at selskapet vil få nok et rekordresultat som følge av høye råvarepriser.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.