Oljeprisene har falt med 40 prosent siden oktober. Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 markets tror oljeprisene godt kan falle enda ti dollar fra dagens pris på rundt 50 dollar per fat – men på mellomlang sikt tror han prisene må opp.

–Tallene vi ser på indikerer en overproduksjon av olje på rundt én million fat per dag. Saudi-Arabia og Emiratene har økt produksjonen godt fra i sommer, Irans produksjon har ikke gått ned, og det har vært en økning i skiferolje fra USA, sier Andreassen.

Kutt vil skape underproduksjon

Tidlig i desember varslet organisasjonen for petroleumseksporterende land (Opec) at de ville kutte oljeproduksjonen med 1,2 millioner fat per dag for å få opp oljeprisene.

Andreassen tror kuttene vil hjelpe.

– Når prisene har sunket så mye, vil det bli langt lavere aktivitet i skiferoljeproduksjonen i USA. Når prisnivået er så lavt, vil det ikke være lønnsomt for produsentene i Midtvesten i USA å øke produksjonen. Sammen med kutt fra Opec blir det sannsynligvis for lite olje fremfor overproduksjon.

Verdensøkonomien må fortsatt vokse

For at kuttene i produksjon skal forårsake for lite olje i markedet, må verdensøkonomien fortsette veksten så etterspørselen etter olje holdes oppe. Dersom etterspørselen faller, vil ikke oljeprisene stige igjen.

Andreassen mener metallprisene indikerer at en bråbrems i verdensøkonomien ikke er sannsynlig, og at oljeprisene dermed vil være høyere neste år.

– Hadde det vært noe alvorlig med vekstutsiktene, hadde metallprisen også falt mer. Når det smeller i global økonomi ser man et sammenfallende fall i både olje- og metallpriser. Det skjer ikke nå, noe som tyder på at man har tro på balanse i oljemarkedet.

Når prisene eventuelt vil stige igjen, er ikke klart. Andreassen tror prisene kan falle mer eller holde seg på dagens nivå i både uker og måneder, men at prisen må opp dersom produksjonen skal være stor nok fremover.

Dersom de ikke stiger, kan det svekke norsk oljeindustri.

– Hvis dagens pris holder seg vil to ting skje: en del felt som er til vurdering for utbygging vil bli satt på vent, og Oljefondet vil synke i verdi fordi vi fyller på mindre, sier Andreassen.

Disse effektene vil dog kreve at oljeprisen blir stående på et lavt nivå i lengre tid, noe Andreassen ikke tror vil skje.

– Det gjenstår å se om verdensøkonomien fortsetter å vokse som normalt så etterspørselen etter olje holdes oppe. Men skal jeg vedde, tror jeg prisene er høyere om et år enn de er i dag.

Trekker ned børsen

Oljeprisfallet driver fallet på flere av verdens børser. Julaften falt S&P-indeksen 2,7 prosent, Dow Jones-indeksen 2,91 prosent og Nasdaq 2,2 prosent. Den japanske indeksen Nikkei i Tokyo falt med hele fem prosent.

Ifølge CNBC flykter investorer fra olje og aksjer, og kjøper seg heller inn i det som oppleves som tryggere eiendeler, som statlig gjeld og gull.

Uroen i markedene kommer fra flere hold. Handelskrigen mellom Kina og USA har lenge skremt investorer. I tillegg har det vært usikkerhet rundt ledelsen av den amerikanske sentralbanken etter at de, til president Donald Trumps misnøye, satte opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng den 19. desember 2018.

Trump har uttalt at sentralbanken er «det eneste problemet i amerikansk økonomi» – men også at han ikke har planer om å sparke Jerome Powell som styreleder for sentralbanken.

Årets tredje «shutdown» i den amerikanske regjeringen fører også til uro – etter at det ikke ble vedtatt nytt statsbudsjett innen fristen ved midnatt fredag 21. desember, er nå deler av flere departementer stengt inntil videre. Det er fortsatt uklart hvor lenge den vil vare.

Årets tidligere «shutdowns» i USA varte i tre dager i januar 2018, og i seks timer i februar 2018. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Uroen i markedene preges av at flere frykter én ting neste år: Resesjon
– En ikke ubetydelig risiko, sier DNs Terje Erikstad, som her forklarer hva det betyr.
01:20
Publisert: