Oljeprisen steg tirsdag morgen over 67 dollar fatet, men har falt smått tilbake og handles for 66,56 dollar fatet om formiddagen. Dermed er oljeprisen på sitt høyeste på to og et halvt år.
Det er den siste tids uro i Iran som skal være bak noe av oppgangen. Siden torsdag forrige uke har det vært omfattende protester mot myndighetene på grunn av landets svake økonomi, høye arbeidsledighet og økte matpriser.
Råvareanalytiker i meglerhuset SEB, Bjarne Schieldrop, skriver i en kommentar tirsdag at bekymring for forstyrrelser i Irans oljeproduksjon har vært en driver for høyere oljepris.
– Foreløpig er det ingen dyptgående bekymring for et sammenbrudd av Irans råoljeproduksjon på 3,8 millioner fat om dagen. Men, om det skulle skje vil det ha stor innvirkning på de globale oljeprisene, skriver han.
100 dollar fatet
Schieldrop tror at oljeprisen vil kunne stige over 100 dollar fatet dersom Irans oljeproduksjon skulle kollapse helt.
– De nåværende produksjonskuttene fra Opec, Russland og deres allierte på 1,5 til to millioner fat om dagen vil selvfølgelig bidra til å dempe prisoppgangen, men vil ikke være nok til å forhindre en kraftig økning i oljeprisene, skriver han.
Protestene i Iran har siden forrige uke eskalert fort og er den største prøvelsen regimet har stått overfor siden massedemonstrasjonene i 2009. 22 personer er så langt meldt drept, hvorav ni av dem ble drept natt til tirsdag. Over hundre personer er arrestert så langt, og ifølge nyhetsbyrået AP skal en dommer tirsdag ha sagt at flere av dem kan få dødsstraff for opptøyene.
Irans president Hassan Rouhani har understreket at iranerne står fritt til å demonstrere, men han advarer mot bruk av vold.
– Det må være rom for kritikk av myndighetene og offentlige institusjoner, men kritikk er noe annet enn voldsbruk og å ødelegge offentlige eiendommer, sa han søndag, skriver NTB.
Geopolitisk uro i 2017
Oljeprisen steg mer i 2017 enn de fleste analytikerne hadde sett for seg. Geopolitisk uro og produksjonskutt fra Opec var blant de sterkeste driverne i fjoråret.
– Geopolitisk risiko er åpenbart tilbake på agendaen etter å ha vært nesten helt fraværende siden oljemarkedet gikk inn i overskudd i andre halvdel av 2014. Geopolitisk risiko begynte å påvirke oljeprisene igjen i fjor høst etter at produksjonskuttene hadde dratt oljelagrene betydelig lavere, skriver Schieldrop.
Blant annet bidro folkeavstemningen i Kurdistan om kurdisk uavhengighet fra Irak i september til å løfte oljeprisen. Det samme gjorde massearrestasjonene i Saudi-Arabia i november.
I slutten av desember steg også oljeprisene noe da en eksplosjon på en oljerørledning i Libya som frakter olje til Es Sider-terminalen, landets største eksportpunkt, førte til en lavere flyt av olje.
– Mot Libyas totale produksjon på en million fat om dagen var det ikke veldig alvorlig. Likevel setter det et stort spørsmålstegn ved stabiliteten i Libyas oljeproduksjon. Produksjonen økte overraskende fra 400.000 fat om dagen i 2016 til det nåværende nivået på rundt en million fat. Bekymringen til markedet er at vi får se en reversering av dette, skriver Schieldrop.
Venter mer volatilitet
Høyeste oljepris i 2015 var 69,63 dollar fatet. Dersom vi passerer den må vi tilbake til desember 2014 for å finne en høyere oljepris.
Schieldrop tror vi kommer til å få se mer volatilitet i markedet i 2018 enn vi gjorde i fjor ettersom sentralbankene ser ut til å heve rentene og kutte ned på kvantitative lettelser.
– Dette vil nok også skje med oljeprisene. Vi forventer at Opec og dets allierte vil fortsette som de har gjort i 2018 med produksjonskutt som fører til videre trekk i lagrene, men mindre enn i 2017. Lavere oljelagre burde gjøre oljeprisen mer sensitiv for geopolitisk risiko, skriver han.(Vilkår)
