Vi får et drøyt år til med høy oljepris før den igjen kollapser ned på nivåer man så etter 2014, ifølge oljeanalytiker Jarand Rystad.

For to år siden spådde han at oljeprisen ville nå 80 dollar fatet i år i en tid da mesteparten av analytikerkorpset var enige om at «lower for longer» var det man måtte leve med i årene fremover. I mai passerte oljeprisen 80 dollar før den raskt falt noe tilbake. Nå, når oljetopper fra verden over samles i Stavanger på oljemessen ONS, handles et fat nordsjøolje til 76,50 dollar fatet.

– Etter at vi har hatt høy oljepris relativt kort tid et års tid vil oljeprisen dundre ned igjen i 2020, sier Rystad til DN.

Fra 30 til 100

Det er skiferolje fra det gigantiske Permian-bassenget i Texas og New Mexico som vil gi et ras i oljeprisen, ifølge Rystad. Infrastrukturen i området har hatt store problemer i år. Det mangler rørledninger for å frakte oljen vekk og det er for dyrt å gjøre det med lastebiler, så den holdes derfor tilbake. Det bygges nå tre nye oljerørledninger som kommer inn i markedet mot slutten av neste år.

– Dermed får du veldig mye olje ut i markedet i 2020, sier Rystad, som mener det er potensial for en oljepris 30–20 dollar fatet.

Til sammenligning har Norges Bank i siste pengepolitiske rapport et anslag om en oljepris på 69 dollar fatet i 2020.

Rystad startet oljekonsulentselskapet Rystad Energy i 2004 og gir råd og analyser til selskap innen energisektoren. Ved å studere hvordan beslutninger er blitt tatt tidligere, en teknikk pent kalt systemdynamikk, har han utarbeidet en prognose for oljeprisen i årene som kommer. Det kommer til å svinge voldsomt.

– Det ligger i sakens natur at det blir en syklisk oljepris. Jeg tror ikke det blir en flat oljepris, jeg tror det blir en høy oljepris og en lav oljepris, sier Rystad.

Kort tid etter at den ifølge Rystads prognoser skal falle til 30 dollar, vil oljeprisen imidlertid skyte fart igjen og treffe 100 dollar fatet.

Pengebonanza

Med høy oljepris følger også mye penger, og flere investeringer.

– Oljeselskapene har aldri fått så mye penger som de sitter igjen med etter at de er ferdig med å investere. Etter at de er ferdig å investere i år sitter oljeselskapene igjen med nesten 600 milliarder dollar, sier Rystad.

Årene etter oljeprisfallet har vært preget av oljeselskaper som ikke har våget annet enn å investere i små prosjekter og eksisterende prosjekter. Rystad ser at selskapene nå begynner å kommitere kapital, altså hente forpliktelser om penger fra investorer, for å investere i større prosjekter i fremtiden.

– Det har økt kraftig i år og vil øke mer neste år. Selv om oljeprisen går nedover vil de beslutningene være tatt slik at du er nødt til å etterspørre kapasitet. Oljeserviceindustrien kommer til å oppleve gode tider i årene som kommer, sier han.

Det gjør også at det er behov for rundt en halv million nye ansettelser av kvalifiserte folk globalt, tror han.

– Det er sannsynlig at det vil føre til en lønnsinflasjon, sier Rystad.

– Så når du går ut av videregående er det oljebransjen du burde sikte deg inn på?

– Ja, ja, klart det. Eller, det burde vært det da oljeprisen var på sitt laveste. De bør i hvert fall ikke tenke at de ikke får seg jobb, sier Rystad.

To ting kan dempe oljeprisfallet

Det er imidlertid to ting som kan dempe oljeprisfallet betraktelig. Den ene er samarbeidet mellom Opec og Russland, som kan gå sammen om å beskytte oljeprisen ved å holde tilbake egen produksjon. Den andre er nye reguleringer fra Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) som sier at svovelutslipp fra skip skal reduseres kraftig.

– Da ender man opp med overproduksjon av sur og tung olje, og en høy etterspørsel etter diesel. Og mye av den ekstra oljen som kommer er superlett olje fra USA som verden ikke trenger, sier Rystad.

Det kan også være med å beskytte oljeprisfallet i 2020.

– 30 dollar kan neppe være lønnsomt for skiferoljeprodusentene. Er de interessert i å overfylle markedet?

– Det er bare masse enkeltselskaper som tar enkeltbeslutninger basert på hva oljeprisen var forrige måned. De er ingen felles enhet. Hver enkelt kan ikke påvirke markedet, så de tar bare beslutninger etter hva som virker kortsiktig lønnsomt for dem, sier Rystad. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

– En ny epoke innen falske nyheter er i gang
Før var det USAs politikere som var offeret, nå gjelder det hele verden, mener analytikeren Susan Etlinger.
01:24
Publisert: