I et forslag Seadrill har oversendt til konkursretten i Houston, Texas er det foreslått å vanne ut aksjonærenes eierskap til én prosent av selskapet, og la långiverne overta resten. Denne omstruktureringen vil hjelpe boreselskapet å kutte gjelden med over 86 prosent:

  • Gjelden foreslås nå redusert fra 4,8 milliarder dollar til 750 millioner dollar, altså fra omtrent 41 milliarder kroner til 6,4 milliarder kroner. Det var tidligere foreslått at gjelden ble kuttet til 1,6 milliarder dollar.
  • Det foreslås at det skytes inn 300 millioner dollar, eller mer enn 2,5 milliarder kroner, i ny kapital. Dette er opp fra 200 millioner dollar.

Forslaget kommer mens Seadrill har søkt konkursbeskyttelse i Texas, noe selskapet først meldte i februar. Omstruktureringsforslaget som ligger på bordet hos retten har fått navnet «Project Paratus».

Det var Finansavisen som først omtalte omstruktureringsforslaget sendt inn rett før påskehelgen.

Målet er å holde selskapet samlet

Seadrill la frem forslaget til løsningen for sine to viktigste långivergrupper mandag 29. mars, men det kriserammede riggselskapet opplyser at långiverne ikke har gått med på forslaget slik det ligger. Deler av det fremlagte forslaget, blant annet omtalen av fremdriften i forhandlingene med de ulike aktørene, er sladdet.

Glen Ole Rødland, som tok over som styreleder da John Fredriksen ga seg i 2019, fortalte DN tidligere i mars at alle parter er med på gjeldsforhandlinger som i første rekke søker en løsning der selskapet forblir samlet.

– Vi trenger konsolidering, ikke fragmentering, sa Rødland til DN tidligere i mars.

Rødland og kollega Gunnar Eliassen viste da til at verdien av driftsorganisasjonen i selskapet har steget relativt til de rene riggverdiene etter kollapsen i industrien, og at det er noe de ønsker å ha med dersom det kommer en konsolideringsbølge av historiske proporsjoner med oppkjøp og fusjoner.

Vanner ut Fredriksen

John Fredriksen gikk av som styreleder i Seadrill i 2019, men har til nå fremdeles vært den største eieren i selskapet med en andel på rett over 30 prosent.

Dersom «Project Paratus» går gjennom, blir hans eierandel nærmest vannet ut. Det er foreslått å skyte inn 300 millioner dollar, altså nesten 2,5 milliarder kroner, for å redde selskapet – og långiverne får førsteretten til å bidra her om de ønsker dette, fremgår det av forslaget.

Långiver er imidlertid ikke forpliktet til å benytte seg av muligheten, dersom det ikke er mulig eller de ikke ønsker. Da blir muligheten tilgjengelig for andre, bekrefter Rødland overfor Finansavisen.

– Dersom långiverne er enige i den foreslåtte finansieringen og de selv ikke ønsker å øke sin eksponering med hele beløpet, 300 millioner dollar, er det naturlig å tilby retten til å bidra med ny kapital til andre investorer eller långivere for å sikre tegning av hele beløpet, sier han til Finansavisen.

Ifølge forslaget skal pengene være tilgjengelig innen september i år.

Seadrill har i en annen oppdatering til konkursdomstolen opplyste at selskapet hadde driftsinntekter på 113 millioner dollar i årets to første måneder, og fikk et driftsresultat på 25 millioner dollar. Resultat før skatt var 9 millioner dollar, etter at selskapet hadde 18 millioner dollar i rentekostnader. Egenkapital ved utgangen av februar var 1,4 milliarder dollar.

Før påsken ble Seadrill-aksjen omsatt for 1,92 kroner, ned nesten 40 prosent fra 15. februar.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Seadrill konkursbeskyttelse. DN investor.
Seadrill konkursbeskyttelse. DN investor. (Foto: DN)