Havtåken omhyller leteriggen Leiv Eiriksson på Lopphøgda sør i Barentshavet, 160 kilometer nordvest for Hammerfest. Det blåhvite Sikorsky-helikopteret sirkler over riggen en halvtime, forsøker å lande to ganger, før pilot Thijs Kroondijk forteller oljetoppene at han gjør vendereis til land.

– Det var så vidt vi kom oss ned i Hammerfest, sier Kroondijk, etter å ha satt helikopteret trygt på bakken.

– Så du oljeriggen, spør NHOs toppsjef Kristin Skogen Lund, mens hun kler av seg den oransje overlevingsdrakten.

– Nei, jeg så bare litt hav, svarer forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi.

– Vi har i hvert fall sett Barentshavet, sier leder Karl-Eirik Schiøtt Pedersen i Norsk olje og gass, etter å ha fløyet tre timer i havtåken.

Lønnsomt å bore i Barentshavet

Samme dag som Oljedirektoratet la frem sine nye anslag for norske oljeressurser, inviterte oljeselskapet Lundin presse og toppledere på tur til leteriggen «Leiv Eriksson». Etter å ha fløyet tre timer i tåkehavet la i stedet Lundin og Norsk olje og gass sine analyser frem på Heliports møtelokaler i Hammerfest.

– Beregningene fra Oljedirektoratet viser at letevirksomheten i Barentshavet er svært lønnsom. Disse tallene knuser miljøbevegelsens virkelighetsfjerne fantasifortelling om at leteboring i Barentshavet ikke er lønnsomt, sier Pedersen.

Han legger også frem en rapport som viser at oljeselskapene mener det ikke er mer risikabelt å investere i Barentshavet enn i Nordsjøen. Ifølge oljedirektoratets nye anslag ligger to tredjedeler av Norges uoppdagede petroleumsressurser i Barentshavet.

– Amen, sier Kristin Skogen Lund i NHO til latter fra oljetoppene.

– Barentshavet har et enormt potensial. Det er utrolig spennende, og jeg har veldig store forventninger til hva vi skal få til her oppe, sier Lund.

Bruker ny letemodell

Oljeselskapet Lundin foretar denne sommeren to måneders produksjonstesting på Alta-lisensen. Det er første gang et oljeselskap gjør en slik langtidstest av et reservoar i Barentshavet.

– Det viktigste med brønnen er å teste ut og forstå produksjonsegenskapene til dette reservoaret, som vi håper å sette i drift om noen år, sier administrerende direktør Kristin Færøvik i Lundin Norway.

Lundin fant olje her ute i 2014 og undersøker nå reservoaret før de vedtar en eventuell utbygging. Til høsten vil en full tanker med olje fra Alta-lisensen gå til oljeraffineriet på Mongstad etter at testene er ferdige.

– Det er ingen som har brukt denne metoden å produksjonsteste et oljereservoar før på norsk sokkel. Det er en ny måte å tenke på, sier Færøvik.

– Jeg må skryte av Lundin. De har tenkt på en annen måte enn de andre oljeselskapene og gjør funn, skyter Pedersen inn.

Når tar dere en produksjonsbeslutning?

– Jeg kan svare deg bedre til høsten, etter å ha analysert produksjonstesten og nye seismikkdata. Dette blir en utrolig spennende sommer, sier Færøvik.

«Ingen frøkensport»

Lundins letevirksomhet viser det store potensialet for oljevirksomhet i Barentshavet, ifølge Pedersen.

– Som finnmarking er det fantastisk å se potensialet i Barentshavet. Her i Hammerfest kan vi se at oljeindustrien har forandret byen, sier Pedersen.

Oljedirektoratets nye anslag viser at etter 50 års oljevirksomhet er rundt halvparten av norske oljeressurser blitt produsert. Direktoratet mener det er lønnsomt å lete i alle havområdene på norsk sokkel.

En ny trend er at selskapene gjør funn med mindre olje enn før. Alta-Gotha-reservoaret inneholder trolig mellom 200 og 400 millioner fat olje, og kan bli større enn oljefeltet Goliat noen kilometer lenger sør.

– Det er ingen frøkensport å drive med olje og gass. Det er stor risiko. I Barentshavet mener vi at vi får tilbake mer penger enn vi investerer, sier Færøvik.

– Hva mener du med at oljevirksomhet ikke er en frøkensport?

– En letebrønn koster fort 250 millioner kroner. Det krever stor grad av mot å foreslå og gjennomføre oljeboring, og mye risikovillig kapital, svarer Færøvik.

I år borer oljeselskapene ti letebrønner i Barentshavet, mindre enn i fjor, men på omtrent samme nivå som årene før.

– Jeg vil vise at jeg har guts, selv om jeg kommer fra en slik familie
Katharina Andresen skal ta familiebedriften Ferd videre, men ønsker ikke å bli satt i bås som en arving.
02:06 Min
Publisert:

»(Vilkår)